«Jeg er livets brød.»
Vi befinner oss fremdeles i fastetida - i stillhetens og ettertankens tid. Søndagens tekst er fra Johannesevangeliet 6,24-36. Man må ha litt gammeltestamentlig kunnskap for å forstå denne teksten og kjenne litt til konteksten. Prekenteksten står i en større sammenheng, en lengre samtale med enkelte jøder som munner ut i en konfrontasjon.
I en større kontekst har Jesus fra før mettet fem tusen og også gått på vannet. Peters bekjennelse over hvem Jesus er – «du er Guds Hellige», skjer etter at Jesus har snakket om at han er livets brød fra himmelen. Brødet fra himmelen har sin parallell til Moses og israelsfolkets vandring i ørkenen hvor de fikk brød (manna) av Gud.
Brødet de fikk i ørkenen slukket sulten for en tid.
Livets brød slukker sulten for evig. Den som kommer til meg og tror på meg skal aldri i evighet sulte, sier og lover Jesus. Man vet fra evangeliene at Jesus senere innstiftet nattverden. Det er da logisk og teologisk rett å tenke at det himmelske brødet også er knyttet til nattverdsakramentet. Sammen med gudstroa vår får vi i nattverden en niste videre på vår trosvandring.
Alle trenger en slik niste av åndelig karakter.
Vi trenger innimellom åndelig påfyll. Velkommen til nattverd!
Knut Torfinn Øydna