Jeg skal ikke påberope meg å snakke på vegne av andre, men for meg selv og derfor er denne artikkelen ene og alene mine meninger om situasjonen slik den er per i dag og har vært en tid tilbake nå.

Det har tidligere vært mye snakk om barnehagene på Hitra. Den siste tiden har det vært stille i media, men like stille er det ikke i barnehagene. Bemanning er fremdeles et problem og det stilles spørsmålstegn ved om stillingene i det hele tatt er besatt siden det stadig dukker opp nye fjes. Per nå brukes det vikarer, også fra vikarbyrå hvor det brukes store summer av kommunen på kost og losji for å kunne holde disse på øya. Barna som vokser opp nå er fremtiden, og brukes ikke penger og ressurser nå vil nok flere ha behov for dette når de har blitt eldre. Det er på tide å bry seg om de yngste og få gjort noe nå!

Jeg undrer meg samtidig over at kommunen har opprettet en rådgiver- oppvekst stilling, når vi allerede har en oppvekstsjef. Og når har i det hele tatt denne stillingsutlysningen funnet sted? Jeg kan ikke huske å ha kommet over en ledig stilling i en slik stillingsposisjon. Det er på «gulvet» vi har behov for kompetansen per nå, ikke på kommunehuset.

Jeg bekymrer meg daglig over at barnehagen har lite fagkompetanse for våre små og aller mest sårbare.

Vi trenger fagarbeidere. Barna trenger trygge, tydelige og varme voksne for å ha en sunn og god utvikling - og selv om det finnes i mange vikarer også, så er vi til syvende og sist avhengige av de som kan faget sitt. I årsplanen for 2024 i barnehagen nevnes det at «Barn skal ha trygge og stabile tilknytningsrelasjoner i barnehagen». Slik som situasjonen er nå med flere ukjente i løpet av kort tid, kan jeg ikke se at mitt barn har tilknytningsrelasjoner som er hverken trygg eller stabil. Heller tvert i mot.

Hva er det som gjør at barnehagene ikke klarer å beholde sine ansatte og at folk slutter like fort som de starter? Og hvor stor andel av barnehagen er egentlig utdannet med den fagkompentansen man har behov for?

Som mor til et barn som plutselig ikke ønsker å dra i barnehagen er jeg både redd og bekymret. For slik tilstanden i barnehagen er nå, kan påvirke både mitt og andres barn negativt i lang tid fremover. Vi som voksne kan skifte jobb, den muligheten har ikke våre barn og derfor må de voksne rope høyest - for våre barn.

Bekymret mamma