Tverrfaglig samarbeid.

Nå har jeg jobbet på Frøya et halvt år. Jeg har samarbeidet med flere instanser og ser bedre enn noen ganger hvor viktig det er med tverrfaglig samarbeid. Jeg jobber i all hovedsak med ungdomer, både via konfirmasjonsarbeid og fritidsaktiviteter.

Min opplevelse er at mange er gode på tverrfaglig samarbeid på Frøya, men vi kan alltid bli bedre.  Bare den siste måneden har jeg vært i møter med både frivilligsentralen, frisklivsentralen, maxtrim, ungdomskontakt, ungdomsbasen, representanter fra flyktningetjenesten, kommunen, skole,  barnehage, MOT og livsglede for eldre for å finne ut hva vi kan gjøre for å skape aktivitet på Frøya.  Så godt som hver uke har jeg også et samarbeid med Frivilligsentralen, ungdomsbasen, oppfølgingstjenesten og ungdomskontakt på Frøya rundt aktivitet for barn og unge.

Frøya er en så liten plass at man trenger ikke å sitte på hver sin tue om man skal jobbe med ungdom og skape aktivitet. Det et de samme ungdommene som er over alle linjer.

Tverrfaglig samarbeid betyr at flere yrkesgrupper jobber sammen for å ivareta en person som en helhet. Ungdommene som kommer på ungdomsklubben er også en elev på skolen, de er ofte med i et idrettslag, kansje har de kontakt med barnevern, flyktningetjenesten eller NAV. De samme ungdommene har ofte de samme utfordringene hjemme, på skole og på fritidsaktiviteter. Hvorfor ikke stå sammen om disse ungdommene framfor å jobbe bare hver for oss?

Taushetsplikt er en viktig faktor her, men ødelegger ikke for at vi kan skape felles møteplasser for ungdommene våre. Den ødelegger heller ikke for at vi kan prate generelt om hvilke utfordringer vi har og  hva vi alle kan gjøre for å skape en best mulig arena for ungdommene i fellesskap.

Som øyaprosjektet sier "Det trengs en hel øy for å oppdra et barn". Da trengs også dialog og tverrfaglig samarbeid.  Flere og flere, både unge og voksne har mere sammensatte behov som ikke bare kan løses av en instans alene. Dersom man har en deprimert, ensom ungdom, kan det være god hjelp i å gå i samtaler i helsevesenet, men det er også viktig at man vet hva andre instanser kan tilby. Man kan også komme med forslag til de andre i kommunen som jobber med ungdommene om hva som kan være fine aktiviteter å tilby uten at man nevner navn. Et tverrfaglig samarbeid kan ofte være bare en telefon unna.

Måten jeg som Diakon har blitt møtt på av de forskjellige instanser når jeg har tatt kontakt har så godt som utelukkende vært positiv. Vi alle har jo ofte mer enn nok med vårt eget arbeid. Men ofte blir det mindre og ikke mere jobb av at vi samarbeider.

Målet vi alle har er tross alt det samme: Skape en best mulig hverdag for ungdommene og forebygge psykisk uhelse.

Tilslutt vil jeg bare få si takk til Frøya Frivilligsentral som for meg har vært et knutepunkt for tverrfaglig samarbeid på Frøya.  Jobben dere gjør for at vi skal samles rundt ungdommene våre kan ikke roses nok.

Diakoni medarbeider på Frøya Marit Lian Skalmerås