Jeg hører ofte dette argumentet: "Hva hadde Frøya vært uten Salmar?"

"Tiden for endring ligger alltid her som en mulighet"

Jeg er frustrert. Verden rundt oss ikke er så kul akkurat nå. Det er utmattende å stadig måtte tenke på hvor inkompetente lederne verden over er, sammen med problematiske styringssystemer og religiøse praksiser.

Det er åpenbart at penger og religion er to av de største utfordringene vår verden står overfor.

Det er også svært problematisk at enkeltpersoner besitter så enorm makt.

La oss ta et lokalt eksempel, som Frøya og oppdrettsfirmaet Salmar. Jeg hører ofte dette argumentet: "Hva hadde Frøya vært uten Salmar?"

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig å forestille seg at Frøya kommune, i samarbeid med staten, kunne ha eid og forvaltet disse felles naturressursene til alles fordel.

Salmar blir ofte hyllet for å ha bygd idrettsanlegg og gitt tilbake til lokalbefolkningen. Men kunne ikke Frøya kommune ha bygd slike anlegg? Ville ikke Frøya ha brukt midler på lokalsamfunnet?

Jeg trenger ikke å svare på disse spørsmålene, for svaret er åpenbart.

Det er ikke urealistisk å tenke at slike anlegg kunne ha blitt bygd og driftet, uten privat eierskap.

Vi trenger ikke å se lenger enn til historien med Statoil, etter børsnoteringen eide staten 81,8 prosent. Hvorfor skal enkeltpersoner kunne bli skammelig rike på naturressurser som tilhører oss alle?

Det er på tide å revurdere hvordan vi forvalter og fordeler ressursene våre. Det er på tide å kreve en endring som gagner fellesskapet, ikke bare enkeltpersoners lommebøker.

Hvis det finnes vilje, så kan mye forandres.