Jeg synes det er en fallitterklæring fra Hitra og Frøya Bondelag når de arrangerer åpent møte om matsikkerhet, bærekraftig matproduksjon og forbrukermakt på Hamna Gård.

Hamna Gård er en av Hitras største gårder, og kunne vært et utstillingsvindu for Hitrabonden, men den ble kjøpt, og innvilget konsesjon i 2016 av et ektepar som ikke ønsket å bo der, de ønsket ikke å drive landbruk, og de hadde heller ingen kompetanse innen gårdsdrift.

I stedet for at Hamna Gård kunne vært drevet effektivt som et stort melkebruk, med solide attåtinntekter av jakt og skog, så er det utleie, og servering av øl og spekemat til spesielle selskap som er hovedbeskjeftigelsen. Mens aktive bønder må stå med lua i hånda, og trygle om å få slå grasressursene på bruket. Det er som et gufs fra husmannstiden i Norge.

Man hører f.eks. aldri om at Hitra Kommune har ansatt en kommunelege, uten utdanning, som ønsker å bruke legekontoret til salg av sko en gang i måneden. Men når det gjelder landbruket, så er det viktigste ved kjøp av gårdsbruk, å utvise evne til å bruke penger på alt annet enn landbruksproduksjon , virker det som.

På Hestnes hadde vi en lignende diskusjon for tre år siden. Daværende leder i teknisk komite John Lernes, idag ordfører, var svært negativ til at hovedbruket på Hestnes skulle få kjøpe tilleggsjord, ved salg av et mindre nabobruk, og sa rett ut at for  Hitra Kommune's del er det revnende likegyldig om du har tyve melkekyr eller om du kun selger ved for tyve tusen i året. Ingen aktive bønder på Hitra skulle lenger få tilbud om kjøp av tilleggsjord, og de måtte heretter konkurrere med investorer om kjøp av hele gårdsbruk, ikke tilleggsjord. Dette var så viktig for Lernes, at kommunen fikk en ny landbrukspolitikk om dette i 2020.

Med slike politikere og kortsiktig politikk er det ikke rart at ungdommer velger andre yrker enn matforsyning, mens storgårdene selges som trofeer for rikfolk.  Man kan skylde på Reitan og andre matbaroner, men sannheten er at man allerede i dag har de politiske redskapene for å skape bærekraftige og lønnsomme gårdsbruk, men man velger heller som på Hitra å belønne landbruksforetak for å slå graset og la det ligge og råtne, enn å oppmuntre til effektiv og bærekraftig drift. Det er jo nok penger i landbruket i dag, men problemet er at man belønner ikke de som ønsker å jobbe fulltid med landbruket, og det har blitt et kjempeproblem de siste tre årene, med en enorm kostnadsøkning, høye renter og en stat som ivrer for redusert bruk av kunstgjødsel, kraftfor og all form for energi.

Vi trenger flere bærekraftige gårdsbruk, og mindre fokus på skjenkebevillinger for fiffen i store trønderlåner. I så måte bør vi lære av hva som skjedde med Hamna Gård.

Frode Hestnes