Reisebrev del 2 Dagen startet med besøk på Kirkens Nødhjelps hovedkontor i Malawi. Her fikk vi hilse på alle flinke ansatte og fikk høre litt om hvordan de jobber.
Deretter satte vi kursen mot kirkens Nødhjelps landbruksprosjekt. Her ble vi mottatt med sang og dans av bønder og lokalbefolkningen. Dette var en landsby med 488 familier. På veien igjennom landsbyen ble vi møtt av vikende, glade innbyggere som syntes det var spennende å få et busslass men lyse nordmenn på besøk. De ville stolt vise fram hva de hadde fått til.
I dette prosjektet går bønder sammen i grupper på maks 15 og betaler 137 dollar til sammen for en startpakke der veiledning og oppfølgning av agronomer er en del av pakken.
Ved at de må investere en del selv tar de mer ansvar og føler eierskap til prosjektet. Vi fikk se hvordan de lager vanningssystemer og de viste oss hvordan de bruker naturlige sprøytemidler ved å legge forskjellige planter rundt det de hadde sådd for å holde uøskede insekter og ugress på avstand.
Bøndene viste også fram hvordan de lagde gjødsel. Her blandet de tørket møkk, rester av maisavfall (som så ut som sagspon) og aske med vann, og la det i en lukket pose i 21 dager før de brukte det som gjødsel.
Dette trengte hver av plantene 3 colatopper med, i løpet av et år Dette gav 3 avlinger. De dyrket mye forskjellig for eksempel tomat, agurk, mais og paprika. Over åkerradene ble plantene dekket med hvetehalm.
Vanningssystemet består av bøtter med slanger i bunnen som de har liggende over radene og under hvetehalmen. Slangene har små hull som dryppvanner plantene. Bøttene fyller de 2 ganger per dag.
I prosjektet får de også hjelp til å opprette kontakt med lokalt næringsliv slik at de kan selge det de lager, for tanken bak er at det skal være et overskudd, at det skal komme mere inn enn ut, og at de tilslutt skal være selvgående.
Her ble det blant annet nevnt at de hadde et samarbeid med et lokalt hotell, samt firma som produserer tomatsaus og honning.
Før dette prosjektet kom i gang var det ofte tobakk bøndene dyrket og tjente penger på.
Agronomene som hjelper bøndene har fire års utdannelse, dette er et samarbeid med Landbruksskolen på Ås i Norge. Tanken bak det hele er at bøndene sparer penger, bruker mindre vann og at det de dyrker får en bedre kvalitet. Mange bønder var i starten skeptisk, da de hadde gjort det på sin måte i mange år, og da er det ikke alltid er gehør for at noen fra utsiden kommer å skal gi råd og veiledning, men når de så at "naboen" fikk en bedre avling med dette prosjektet er det flere som har valgt å være med.
En av de kvinnelige bøndene som var med i prosjektet kunne fortelle at hennes overskudd gikk til å få barna på skolen, og at hennes største drøm i livet var å få kjøpe seg en melkeku.
Her ble det store kontraster for diakonen på Frøya som er vant med å drive gård med store traktorer, melkerobot og automatisk foringsanlegg. I Norge er vi avhengig av en helt annen skala på jordbruk for å få god økonomi ut av det. For å kunne leve som grønnsaksbonde i Norge må man ha et stort areal. Å gå med colatopper med selvlaget gjødsel på hver plante på 100 dekar ville tatt sin tid.
Befolkningen i landsbyen hadde mye de ville vise fram, men vi hadde en lang kjøretur foran oss og vi prøver å ikke kjøre etter det blir mørkt i 17.30 tiden, dette da veiene er så som så, det er store hull, kyr, geiter, apekatter som løper over veien, og ikke minst med tanke på vår sikkerhet.
På veien videre hadde vi et par stopp der vi møtte flere på vår vei, her var det folk som ville vise hvordan de laget murstein med vann og sand som de soltørket og deretter brente i en ovn for å herde. Her var det barn som fikk lunsjen og det ble delt ut fotballer. Med dette fikk vi også se medaljens bakside, for når en fotball ble delt ut ble det konflikt, da disse guttene tilhørte hver sitt område. Heldigvis hadde vi flere på lager. Når vi gav lunsjen vår, kom det til flere og flere som ikke fikk lunsj. For oss er det vanskelig å ikke hjelpe alle, men gir man til noen vil det vil alltid komme noen til som ikke får.
Ellers fikk noen av oss gått på do med hull i gulvet, før vi kom fram til stedet der neste prosjekt venter. Vi er spente på dagene som kommer.
Heidi og Marit NB! Marit Lian Skalmerås og Heidi Fugelsøy er to av 14 fra hele landet, som er valgt ut til å være med til Malawi med Kirkens Nødhjelp.