Språket er hjertet i kulturen

I dag markerte Hitra bibliotek morsmålsdagen.

F. v: Ann Merete Fredriksen, Alaadeen Dahdouh og Mustafa Haj Saleh. F. h: Biblioteksjef Islam Hassan 

Nyheter

Asylantene fra mottaket ble invitert og både kvinner, menn og barn tok turen til biblioteket. Rundt et langbord blir det servert kaffe, te og kjeks. Asylantene er konsekvente te-drikkere. Biblioteksjef Islam Hassan har hentet en kasse med arabiske barnebøker som barna får lese i. De aller minste sitter på foreldrenes fang.

Alaadeen Dahdouh er professor i arabisk fra et universitet i Syria og sitter med en bunke ark skrevet på arabisk foran seg. Nordmennene er kraftig underrepresentert, noe som er veldig synd for det var mange fine diskusjoner. Mens Dahdouh leser på arabisk, oversetter engelsklærer Mustafa Haj Saleh til engelsk.


Stolt av språket og kulturen

Arabisk er det fjerde største språket i verden og over 200 millioner har arabisk som morsmål, forteller Dahdouh.

Arabisk er det språket Koranen er skrevet på og alle barn lærer seg noen linjer fra Koranene. Dahdoud forteller at faren hans lærte han en setning av Koranen når han var seks år, den husker han ennå.

Språk i fokus i barnehagen

Rabben barnehage markerer morsmålsdagen og barnehagedagen.


Det skinner igjennom at Dahdouh og Haj Saleh er svært stolt av kulturen sin og språket som er hjertet i enhver kultur. Siden arabisk er Islam sitt språk, må alle muslimer lære arabisk. Likevel er det stor enighet rundt bordet at skal de bli boende i Norge, må de lære seg norsk og barna er allerede i full gang med å lære språket.

Språkkafeen på lørdager har blitt et viktig møtested for asylantene og fin arena til å praktisere norsk.


Fortvilelse

Når praten går rundt språk og kultur vises også fortvilelsen av at Islam er stemplet som en terror-religion.

Det er noen få som har ødelagt for så mange og det handler ikke om religion, kultur eller språk, det handler om ondskap, sier Haj Saleh.

Selv om asylantene er takknemlige for at Norge har tatt imot dem og gitt dem tak over hodet, er det hjem de ønsker å dra. De ønsker seg fred i landet sitt og at barna kan gå trygt i gatene.

I gamle dager, for flere hundre år siden, var området rundt, og i Midtøsten, en kulturell hovedstad, fylt med kunst, musikk, poesi og litteratur, forteller Haj Saleh.

Nå er det preget av krig og ufred.

Morsmålsdagen gir en unik mulighet til å fokusere på de språklige ressursene hos både barn og voksne rundt om i nærmiljøet. Det å få lov å fokusere på eget morsmål og kulturelle identitet betyr mye for oss alle. Tanken bak markeringen av morsmålsdagen er å bli aktive deltakere i å forme det flerspråklige fellesskapet i Norge.