Æresprisvinner og stortingsmann Rolf Fjeldvær er død

Rolf Fjeldvær (Ap) sa i 1994 ja til EU-medlemsskap. 

Rolf Fjeldvær mottok Hitra kommunes ærespris i 2014. Her får han hederen fra ordfører Ole L. Haugen.  Foto: Cecilia Brurok

Nyheter

Tidligere stortingsmann og mottaker av Hitra kommunes ærespris i 2014, Rolf Fjeldvær, er død. Fjeldvær døde 25. april 91 år gammel.

Fjeldvær ble hedret med ett minutts stillhet i dagens kommunestyre på Hitra.

Fjeldvær jobbet gjennom mange år i det politiske liv. Han var fra Ansnes hvor han vokste opp hos sine besteforeldre. I 1941 – 1942 tok han handelsskolen og etter det virket han som ufaglært lærervikar på Hitra fram til 1946. Da dro han til Tromsø og videre til Vardø som lærer. 1954 flyttet han med familien tilbake til Hitra, hvor han virket som lærer i daværende Sandstad kommune fram til 1960. Da ble han skoleinspektør i samme kommune, og i 1964 Skolesjef i den nye sammenslåtte kommunen «Hitra».

Fjeldvær hadde hele livet hatt et brennende samfunnsengasjement, noe som naturlig nok førte til en politisk karriere og en lang merittliste. Han er kanskje mest kjent som Stortingsrepresentant, og det var han for Sør-Trøndelag i 16 år, fra 1965 til 1981. I stortinget hadde han verv i flere komiteer, bl.a. som nestformann i samferdselskomiteen. Hans tid på Stortinget ga også mange internasjonale verv, bl.a. knyttet til til Stortingets gruppe av Den Interparlamentariske Union (IPU) fra 1965 - 1969, medlem av Stortingets delegasjon til Nordisk Råd i tiden 1973-1981, samt delegat til FNs generalforsamling i 1980. I hele 15 år, fra 1979 til 1994, hadde han verv som riksrevisor. Selv om hans ståsted i skolesammenheng var grunnskolen, kom han også på banen da det ble snakk om utbygging av videregående skole. Han satt i fylkeskommunalt utvalg for utbygging av videregående skoleverk i Sør-Trøndelag fra 1971 – 1972.

Etter at han var ferdig på Stortinget i 1981 jobbet han som skolesjef på Hitra helt fram til han pensjonerte seg i 1988. 

Det er vel først og fremst samfunnsengasjementet og arbeidet for svake grupper bl.a. gjennom Hitraprosjektet og Dalpro som har vært viktigst for han etter stortingsperioden. Han var leder for styringsgruppen for Hitraprosjektet, forløperen til Dalpro, hvor han også var styreleder i 11 år.

I 2000 mottok han Kongens fortjenestemedalje i gull, bl.a. for hans engasjement for svake gruppers rett til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse.