Rannveig Slettun og Dag Inge Mathisen fant hverandre i 2012, under Ut i Havet-festivalen på Mausund. Da jobbet Rannveig som lærer ved Mausund oppvekstsenter, mens Dag Inge var tømrer på Frøya. Begge er født og oppvokst på Mausund.

Siden den gang har paret blitt samboere, Dag Inge har flyttet til Mausund, og de har fått to unger sammen. Nytt selvbygget hus sto ferdig i år. Det er det andre nybygde bolighuset på to år. Men før det var det ti år siden sist noen bygde hus her. Siden den gang har de også fått selskap av 20 nye Mausundværinger, som har kommet flyttende fra andre steder. Så noe er på gang. De er glade for befolkningstilskuddet som har fått et stadig dalende innbyggertall til å flate ut. Men faren er ennå ikke over.

- Det er ikke mange barnefamilier blant de som flytter hit. Det er det vi trenger. Vi må ha flere unger i barnehagen og på skolen. I dag går det fem unger i barnehagen, sier Rannveig når vi møter dem hjemme i nybygget midt i juleferien.

Hun kom tilbake til hjemplassen da hun var ferdig med lærerutdanningen i 2003. Hun har siden da jobbet som lærer, og kommer raskt frem til at det er 18 unger på skolen når vi spør. Da er to unger som bor på Bogøya medregnet. På Sula er det ingen. Dag Inge forteller at det var nesten 70 elever da han gikk på skolen på åtti-tallet. Det var lett å holde et aktivt fotballag i gang. Da var det fiskemottak og krabbefabrikk som holdt folk i arbeid.

Kritisk få unger

- Har antallet unger i barnehage og skole økt de siste årene?

- Det har gått ut - og flyttet flere unger de siste årene, mens bare èn har kommet inn.

- Hva tenker du om det?

Rannveig sukker.

- Vi vet jo at vi bare har én unge som begynner i skolen hvert år fremover de neste fem årene, når vi seg hvor mange som går i barnehagen. Det er ikke store klasser vi har. Det er fem elever fra første til fjerde i dag.

- Det høres litt kritisk ut?

- Det er kritisk ja tror jeg.

- Skolen kan vi ikke miste altså. Da er det over og ut for samfunnet på Mausund. Jeg bodde på Sula de første årene etter at skolen ble lagt ned. Da suste folketallet nedover. Det var drastisk. Nå er det ingen unger der, forteller Dag Inge.

- Er det noe dere går og tenker på?

- Ja. Hvis elevtallet går litt mer ned, så er det en frykt for at de må gå skole på Frøya. Da blir det mer tungvint med en gang, når ungene må pendle. Det ser de fleste mørkt på, sier Dag Inge.

- Nei. Det blir ikke aktuelt, sier Rannveig bestemt.

- Kan det bli aktuelt å flytte tilbake til Frøya hvis skolen blir borte?

- Hvis skolen blir borte, da tror jeg vi må røre på oss ja, sier Dag Inge.

- Jeg håper vi slipper å tenke på det, sier Rannveig.

Folkehøyskole og gratis tomter

De trives veldig godt på Mausund, og beskriver friheten og roen de føler her ute. Det er trygt for ungene, og er her de vil bo og se dem vokse opp. Tømrerarbeid er det nok av for Dag Inge på grunn av vedlikehold på alle fritidshusene. Og Rannveig har jobb som lærer så lenge det er elever nok. Og de har tross alt et fremtidshåp. Håpet ligger først og fremst i den høyt ønskede folkehøyskolen. Den blir i så fall liggende på nabotomta, med storslagen utsikt ut over Frøya, Hitra og fjellene på andre siden av Trondheimsleia.

Folkehøyskole: Mausundværingene flytter gjerne på gapahuken sin, som ligger på tomta der folkehøyskolen forhåpentlig blir bygget.

- Vi må få folkehøyskolen i gang!, mener Rannveig.

- Ja, det tror jeg hadde vært viktig. Da hadde Mausund og øyrekka vært berget. Det ville gitt flere faste arbeidsplasser. Da hadde folk bygget seg hus, og da hadde det blitt flere unger og skolen hadde vært sikret. Det blir vel ikke noe i denne søknadsrunden, men de fortsetter å søke, sier Dag Inge.

Folkehøyskole eller ikke. Paret mener det er flere gode grunner for folk å flytte hit.

- Det er fire gratis tomter ledige rundt huset vårt. Det gjør det mye billigere å bygge enn på Frøya. Så det er egentlig bare for å komme hit og bygge hus. Og kommunikasjonen har blitt så god at det ikke er noe problem å pendle hvis man har jobb på Frøya. Det er det flere som gjør i dag. Noen jobber på sykehjemmet og noen jobber på Salmar, sier Dag Inge.

Pendling: I dag er kommunikasjonen til Mausund så god at flere pendler til jobb på Frøya.

Håper på liv og røre igjen

Vi tar farvel med nybygger-paret, og går ned på veien ved idrettshuset. Der er det fotballbane, innendørs idrettshall og svømmebasseng. Et steinkast unna ligger oppvekstsenteret. Like ved ligger også kapellet, der det i dag er begravelse. Det hjelper ikke akkurat på befolkningstallet.

Livet går sin gang på Mausund. Noen faller i fra, og noen kommer til.

I krysset der veien går videre mot Aursøya møter vi Frøydis Slettun, mor til Rannveig, og Ellen Johansen. De er begge pensjonister og har vokst opp på Mausund, og vil ta i mot alle som vil flytte hit med åpen armer.

Ellen Johansen og Frøydis Slettun husker da det var liv og røre på Mausund. Nå håper de oppvekstsenteret i bakgrunnen fylles opp med unger igjen.

- Hva betyr det for samfunnet på Mausund at folk kommer og bosetter seg?

- Vi er avhengige av at det kommer barnefamilier med unger som kan gå på barnehage og skole. Det er det viktigste.

- Hvis det blir færre folk og skolen forsvinner. Hva skjer da?

- Da blir det ei øy med pensjonister, mener Frøydis.

- Da kan det hende mange av pensjonistene vil dra også. Og da spørs det hvordan det går med butikken, hvis alle drar, sier Ellen.

- Og hvis arbeidsplassene på skolen og barnehagen forsvinner, så reiser vel de som jobber der også, sier Frøydis.

- Så vi er nødt til å få innvandrere hit for å opprettholde befolkningen, mener Ellen.

- Hvordan var det da du var unge?

- Da var det plenty folk ja. Det var rundt 600 personer som bodde her. Nå er det mellom 170 og 180. Så det er stor forskjell. Da var det arbeidsplasser og litt av hvert. Det var fiskefabrikker og krabbefabrikker. Det var arbeid både dag og natt, spesielt på vinteren. Nå er det blitt mindre av alt.

- Hvordan mener du utviklingen har vært de siste årene?

- Det har begynt å stabilisere seg. Vi har begynt å få noen flere familier, og befolkningen har økt med rundt 20 personer. Det er fint da. Men det kunne ha kommet 20 hver måned for min del.

- Kunne du tenkt deg at det ble 600 igjen?

- Å ja, ja. Men det er fint at det kommer noen attåt nå. Men det er familier med unger vi vil ha mest av. Uten ungene så vet jeg ikke hva som skjer.

- Det er folkehøyskolen vi setter vår lit til. Det er redningen for Mausund, sier Frøydis.

- Det får vi håpe. Da hadde det blitt liv og røre på plassen. Både for gammel og ung, mener Ellen.

928 28 154 lars.otto.eide@hitra-froya.no