Han har seilt i store deler av verden, franskmannen Laurent Tref. Da han ankret opp ved Rottingen på Frøya, fikk han være med og klippe sau.
- Dette har jeg aldri gjort før, smiler Laurent Tref (50) mens han håndterer sauesaksa, så vinterkåpa smått om senn tas av den godt kledde sauen. Som fersking i klippefaget har han fått en lettklippet sau, hvor det er god åpning mellom fjorårets fell og den nye ulla.
Han har riktignok vært gjeter for geiter og sau i Alpene, men det er også det nærmeste han har kommet gårdsdrift, om vi forstår ham rett. For det må innrømmes; det er ikke alltid like lett å forstå en pratsom og rappkjeftet franskmann, som med sin aksent minner mye om kafeverten Rene i den britiske komedien "Allo, allo", fra NRK på 80-tallet.
Det meste av verden
Til Rottingen kom han dagen før, da han ankret opp den 9,2 meter lange, belgiskregistrerte seilbåten Tao, bygd av kryssfiner, og med ett seil. Innvendig har han gjort det meste av arbeidet selv, under noen års pause i seilingen. Båten kjøpte han i 2000, og med den har han seilt på de store verdenshavene, og besøkt land som Portugal, Madeira, Kanariøyene, Senegal, Argentina, Brasil, Chile, Filippinene og Fijiøynene, bare for å nevne noen av dem.
I Fransk Guyana i Sør-Amerika slo han seg i ro i to år, hvor han blant annet jobbet som seilinstruktør.
Stor utfartstrang
I åtte år var han borte fra hjemlandet, før han vendte skutebaugen mot Frankrike igjen og slo seg i ro i seks år. Så vidt vi oppfattet i samtalen på "allo, allo-engelsk og sikkert enda dårligere norsk skoleengelsk) har han bodd ombord på båten hele tiden. Men i april i år ble utfartstrangen for stor, og han heiste seilet og dro ut på havet igjen. Nå til Irland, Skottland og Færøyene, og deretter inn til norskekysten og Bergen.
- Bergenserne var ikke lett å komme i kontakt med. Da opplevde jeg mer åpenhet når jeg kom hit til Rottingen og Frøya. Det var veldig hyggelig å bli invitert hjem til Maija og Bjørn Reppe, sier globetrotteren Laurent.
Harpunerer matfisk
For etter at Laurent Tref kastet anker ved Rottingen, kom Bjørn Reppe innom seilbåten hans og inviterte ham hjem. Og under et trivelig måltid hos de eneste fastboende på Rottingen, ble han fortalt at Bjørn og fruen Maija skulle klippe sau neste dag. Da foreslo Laurent at han kunne bli med, og det takket Bjørn ja til.
Under klippeøktene forteller franskmannen at han aldri fisker, men at han fridykker og harpunerer den fisken han vil ha til mat. Også har han lagt merke til at det er blitt mye mindre og se av både fugler og fisk de årene han har tilbragt på havet.
Kan ikke bo på land
Laurent Tref hadde ingen planer om å bli lenge i frøyværsk sjøvann.
- Jeg har problemer med vindroret, og må tilbake til Skottland for å få en adresse jeg kan få sendt deler til, forklarer han. Vindror er en mekanisk innretning som styres av vinden, og som nærmest virker som en autopilot.
- Men målet er å komme meg til Island, før jeg drar tilbake til Frankrike. Om jeg får meg jobb i Frankrike, blir jeg der for å jobbe og tjene penger, før jeg drar ut igjen. Hvis ikke, tror jeg at jeg seiler til Brasil. Uansett kan jeg ikke tenke meg å bo fast på land, sier Laurent Tref, før han hopper ombord i seilskuta Tao. Nå er han enda en erfaring rikere, etter å ha prøvd seg som saueklipper på Rottingen.