Det er snart februar og jeg har brutt absolutt alle nyttårsforsettene mine.

På sett og vis er det en lettelse. Nå kan jeg bruke resten av året til å tenke ut virkelig gode forsetter til 2019 i stedet for å konsentrere meg om å holde de jeg allerede har. Det er mye morsommere å planlegge hva man kan gjøre for å forbedre seg selv (og andre) enn å faktisk gjennomføre det.

Jeg hadde store forventninger til 2018. Ikke fordi mye tydet på at året skulle bli eksepsjonelt på noen måte, men fordi det startet på en mandag. Hvilken dag passer bedre til å gjennomføre store livsstilsendringer enn mandag 1. januar? Jeg har alltid vært opptatt av tall, dager, datoer og klokkeslett. Skal jeg gjennomføre noe er det helt avgjørende at dagen, datoen og klokkeslettet er rett. Er disse momentene feil, er det ikke vits i å prøve engang for da er løpet kjørt i utgangspunktet.

Jeg tror å ilegge objekter magiske egenskaper er en vanlig praksis i min familie, for jeg husker godt at bestemor hadde det på samme måte. Hun hadde et spesielt skjørt hun måtte ha på seg når hun skulle på bingo, det såkalte ”bingoskjørtet”. Det var svart med hvite prikker. Hadde hun ikke på seg akkurat det skjørtet kunne det være det samme for da vant hun ikke. Hun hadde også bingopenner, bingoskjerf og andre bingoremedier hun måtte ha med seg.

Store endringer iverksetter jeg alltid på en mandag. Det gir liksom handlingen mer slagkraft. Det første nyttårsforsettet som røk var å kutte ut sukkerfri brus. Å slutte har jeg tenkt på lenge, og jeg fikk til og med et tegn fra oven da staten økte sukkeravgiften med 83 %, også på sukkerfri brus, forstå det den som kan.

Problemet var bare at jeg på mandag 1. januar hadde igjen brus etter nyttårsaften. Denne ville jeg ikke kaste. Den brusen var jo kjøpt i 2017 så bare ved å bikke midnatt hadde den flasken økt med 83 % i sukkeravgiftsverdi. Det ville være som å tømme ut fem ekstra kroner. Jeg mente det bare var rett og rimelig å drikke brusen for det var jo tross alt fortsatt ferie og helligdag.

Men da jeg godt fornøyd hadde drukket brusen så jeg tabben jeg hadde gjort, for da måtte jeg kutte brusen på en tirsdag, og det går jo ikke. Så jeg valgte å vente med og starte på nyttårsforsettet mitt til mandag 8. januar i stedet. Jo nærmere den datoen jeg kom så jeg hvor idiotisk det var å begynne med et nyttårsforsett nesten i februar, så bruskuttinga har jeg nå satt opp på nyttårforsettlista for 2023 som starter søndag 1. januar, slik at jeg med rette kan begynne på mandag 2. januar. Det kan ikke slå feil.

Det andre forsettet røk tirsdag 2. januar da butikkene åpnet igjen. Planen var å kun spise sjokolade på lørdager. Sjokolade er og blir min akilleshæl, og det er som handelsstanden i Fillan ønsker å stikke kjepper i hjulene for meg når alt av julegodteri er på halv pris.

Da jeg sto foran halv-pris-vogna på Bunnpris begynte logikken å slå inn. Med den enorme sukkeravgiftsøkningen ville julegodteriet i 2018 være enda dyrere enn i 2017. Godteriet i kurva var enda ikke rammet av avgiftsøkningen, så teknisk sett var det enda billigere enn 50 %. Jeg ville faktisk spare mye penger på å kjøpe sjokolade. Og var ikke et av nyttårsforsettene mine fra i fjor å spare penger? Det var soleklart at jeg måtte handle nå for selvsagt hadde alle andre også hadde finregnet på dette, og det ville være tomt på lørdag. Dessuten kunne jeg jo kjøpe litt ekstra og legge det i skapet for å ha til mange lørdager framover. Jo mer jeg kjøpte, jo mer penger sparte jeg i teorien. Tallenes tale var klare og tall lyver aldri. Det eneste fornuftige var å storhandle sjokoladen.

Da jeg godt fornøyd stod med en stor Bunnprispose billig julesjokolade i hånda så jeg tabben jeg hadde gjort. Spare sjokoladen til mange lørdager framover? Jeg har jo såpass selvinnsikt at det vet jeg jo aldri kommer til å skje. En artikkel som florerte rundt på Facebook fortalte at verden kan gå tom for sjokolade i 2050, så punktet med å spise sjokolade bare på lørdager har jeg satt opp på nyttårsforsettlista for 2051. Det vil gi meg ekstra drahjelp for tilgjengelighet øker som kjent forbruket.

Det siste nyttårsforsettet mitt kan man vel si forsvant i dragsuget av de to første. 2018 skulle bli det året jeg sluttet å utsette ting. Dette forsettet har jeg satt på lista for 2022 som er neste gang et nytt år begynner på en mandag. Det kan ikke slå feil.