20 år gamle Pål Audun Søreng Bogøy bor for tida i Austevoll og jobber på Havforskningsinstituttet. Den unge frøyværingen har på ulike måter vært i fiskerinæringa helt siden 12-årsalderen. Og selv om han har gått lei av laks innimellom, bobler det over av engasjement for fisk og nærkontakt med naturen.
- Hver gang jeg er hjemme, spør folk hva jeg holder på med og det er alltid like gøy å fortelle om alle de spennede tingene jeg gjør her på Havforskninginstituttet, forteller han til lokalavisa Hitra-Frøya.
Det ble litt for mye laks-laks-laks
Pål Audun vokste opp på Dyrøya, før familien etterhvert flytta til Sistranda. Fra 6. klasse-alder og oppover jobbet han som ekstrahjelp i helgene på Seashell. Litt eldre jobbet han vikartimer hos Salmar i fire år, i tillegg til å gå begynne på havbruksutdanning ved Frøya videregående skole.
- Jeg har ikke kropp til å sitte stille. Jeg liker sjøen og jeg liker å bevege meg, derfor søkte jeg meg inn på denne retninga, forteller 20-åringen. Likevel var det noe som ikke var helt perfekt ennå.
- Jeg følte meg litt lei da jeg var ferdig med førsteåret. Jeg jobba med laks for å tjene penger, og jeg lærte om laks på skolen. Det vi snakka om var "laks laks laks". Men så var jeg sein med å sende lærlingsøknader, og tenkte at "dette går ikke veien" og var litt usikker på hva jeg nå skulle gjøre, forteller han.
Men så en vårdag for to år siden, ble det etter en gymtime delt ut et ark fra Havforskningsinstituttet, der elever ble oppfordret til å søke læreplass.
Se øyregionen på sitt aller beste
Begynnelsen på to fantastiske år
- Jeg var vel en av få som tok med dette arket hjem; det ble jo delt ut i gymmen. Jeg tittet på hjemmesida til Havforskningsinstituttet og fant det veldig interessant. Så jeg søkte, forteller Pål Audun. Snart fikk han beskjeden; en av to læreplasser var hans.
- Av over 40 kandidater, ble en fra Stavanger og jeg fra Frøya valgt ut. Så vi begynte i august 2012, forteller han.
Det var begynnelsen på to fantastiske år, forteller frøyværingen, som til sommeren har fullført læretida si. Med ca. 750 ansatte er Havforskningsinstituttet det største marine forskningsmiljøet i Norge. Hovedansvaret er å forske for å kunne gi råd til det offentlige om akvakultur og om økosystemene i havene våre. I tillegg melder private bedrifter inn forskningsbehov.
Røkter forskernes fisk
Pål Audun lærer å røkte fisken som forskerne skal forske på.
- Er det et firma innen fiskerinæringa som vil ha noe sjekket ut, så sjekker vi det, forklarer han enkelt.
- Vi har jo mange typer arter her. Noen forskes det fast på; Hele prosessen fra gyting til voksen fisk. Vi har fire typer slik linjefisk, det er kveite, torsk, hyse og berggylt. I tillegg driver vi også på med laks, sild, kamskjell, ål, koraller og svamp. Pluss forskning på levende-fôr , forteller han. Selv jobber han hovedsaklig mest med torsken.
- Men jeg har fått med med så å si alle arter vi jobber med her, gjennom alle størrelser fra egg til stamfisk. Så det er en veldig variert arbeidsdag. Det er litt som med oppdrett, med faste oppgaver, men også tid til å gjøre mye annet. Nylig fikk vi en ekstern vurdering av den kveita vi har fått fram. Den ble kåret til den beste i Norge. Da begynte jeg å skrike; å få en slik anerkjennelse for hva vi har gjort, er tusen ganger bedre enn noe annet.
Gløder av engasjement
På spørsmål om hva som er artigst og mest interessant, gløder det av engasjement i svaret.
- Det er å jobbe med stamfisken! Vi har stamfisk fra både kveite, torsk og hyse. Det er bare helt fantastisk å oppleve hvordan stamfisken oppfører seg i vannet, følge syklusen når den skal legge egg, for eksempel. Da går den så rolig vannet, den går så rolig, går helt i ett med miljøet. Denne fisken har gått i lag med folk i mange år; Jeg kan stå og kose med torsken uten at den reagerer, det er helt fanatstisk, forteller han entustuastisk.
- Som i en dyrehage?
- Ja, litt som en fiskedyrehage.
- Hva spør folk her hjemme deg om?
- Beæret av å få jobbe her
- For at det skal bli helt korrekt, blir det gjerne en lang samtale med foreldre, besteforeldre og kompisene hjemme på Frøya. Jeg er beæret over å få jobbe her og er heldig som har kommet dit jeg har kommet. Ikke bare glad for læreplassen, men også boplassen her på Austevoll. Det blir tungt å dra til sommeren. Hvis jeg hadde fått fast jobb, hadde jeg vurdert å flytte hit, sier han.
Den unge frøyværingen vektlegger også miljøet utenfor arbeidstida.
- Det er mye fliring på jobb og aldri en sur dag. Sånn er det etter jobb også. Her har vi havet og skjærgården rett utenfor, det er sosiale sammenkomster. Det er forresten en annen frøyværing her også, Arve Kristiansen. Han har vært her i 35 år. Hos ham ser jeg Rosenborg-kamper. Det blir tungt å dra, fordi jeg har fått venner for livet både på jobb og på fritida.
- Hva skjer når læretida er over i juli?
- Sånn som det ser ut nå, blir det skole. Helst på Frøya, men jeg har søkt flere plasser. Hvis det da ikke kommer et fristende jobb-tilbud. Jeg har hørt at de vil anbefale meg til et stamfiskanlegg i Rørvik i Nord-Trøndelag. Vi får se.
- Er dette en lærevei du vil anbefale andre?
- Hvis man har lyst til å lære mye på en gang og slippe å gå gjennom samme rutiner hver dag, så er dette en perfekt plass. Jeg har det artig hver dag. Bare det å snakke om det, gjør at jeg storkoser meg.