- Det er mange som lurer på hva vi driver med der ute og hvordan det ser ut, både fra forvaltning og vanlige folk. Vi synes det vi gjør er ganske spennende og innovativt, og at det bør fortelles om til befolkningen. Det er puttet ganske mye penger i det, både fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge, så vi synes det er viktig at det ikke holdes skjult og hemmelig, men åpner opp og viser hva det er for noe, kunne daglig leder i SES(Seaweed Energy Solutions(SES) fortelle, da bedriften i forrige uke tok i mot besøk på pilotanlegget for taredyrking ved Taraskjæret på Frøya. Innovasjon Norge, Mattilsynet og Foods og Norway, samt lokale media var med.

- Vi har holdt på med tare i 10 år. Det begynte med Pål Bakken fra Frøya, som jobbet på farens tangfabrikk som liten gutt. Etter å ha gjort det bra med eksport av laks til Japan, fant han ut at han ville satse på tang og hadde en idé om å produsere bioenergi av tang og tare. Det er fordi tare er et mer bærekraftig råstoff, enn det landbasert biomasse er. Målsetningen var å utvikle nye teknologier for storskala dyrking av tare, og vi har nå patent på et dyrkingskonsept for tare, forteller Funderud.

Fremtidens råstoff

SES har også bygget opp et eget forskningslaboratorium i Trondheim.

- Vår tankegang rundt kommersialisering er å vær en prosjektutvikler, som kan bidra til å starte opp kommersielle prosjekter rundt hele verdikjeden, både nasjonalt og internasjonalt, i partnerskap med andre bedrifter, sier Funderud.

- Vi mener tang og tare er fremtidens råstoff, fordi vi har veldig mye hav på jorda, og 50 prosent av fotosyntesen der. Likevel kommer 98 prosent av maten vår fra landjorda. Det er et enormt potensiale for å dyrke planter i havet, spesielt om man går litt offshore. På dypere, mer eksponert farvann er det nesten ubegrensede arealer for produksjon av mat og andre produkter. Tare trenger ikke ferskvann, gjødsel, plantevernmidler eller landjord. Det er ingen konflikt med matproduksjon eller regnskog. Så det er veldig bærekraftig, og økologisk per definisjon, sier Funderud.

Funderud mener det er realistisk å øke produksjonen av tare i Norge fra 1,5 milliarder i dag, som for det meste skjer ved vill høsting av tare, til 40 milliarder kroner i 2050, ved dyrking av tare.

- Det er basert på en dyrking av 20 millioner tonn. Det krever store volumer, men det trengs ikke større arealer enn det som brukes på lakseoppdrett i dag. Det som er nødvendig er å få til en kommersielt lønnsom produksjon, sier Funderud.

Til sammenligning produseres det 30 millioner tonn tang og tare på verdensbasis i dag, det meste i Asia. Rundt halvparten av dette lages det mat av.

- Det er en rask vekst globalt, så vi mener det er potensiale for å øke produksjonen i farvann i Europa. Det er kun villhøsting i Europa per i dag.

- Hvordan vil dere løse eventuelle arealkonflikter? Flytte produksjonen lenger ut i havet?

- Vi må gå lenger ut dersom produksjonen blir 20 millioner tonn. Men man kan nok starte med små enheter innaskjærs. Det kan bli konflikter med skipsfart, fiskerinæringen, og hyttefolk som ikke ønsker å se anlegget fra vinduet. Vi mener det er nok areal i Norge, og det løser vi. Men det må tas på lokalt nivå i hvert enkelt tilfelle, mener Funderud.

- Tang og tare utgjør omlag halvparten av akvakulturproduksjonen globalt i dag. Fisk utgjør bare ti prosent. Hvis Norge skal bli en verdensledende havbruksnasjon, kan vi ikke bare drive på med fisk, men også andre arter som skjell, og ikke minst tang og tare.

- Dumt å importere tang til Norge

Tare som mat er SES sin hovedsatsing i år. I fjor testet de hvor mye tare de kunne produsere, og høstet 100 tonn tare på det 65 mål store anlegget. I år regner de med å produsere et redusert volum på 40 tonn tare, fordi de blant annet skal forske mer på videreforedling til mat.

Det er det marinbiolog Luiza Neves og bioteknolog Maren Sæther som har ansvaret for.

- I år vil de fleste av kundene våre ha tare som skal brukes til mat. Jeg følger med på hvor godt taren vokser, og på hvilket tidspunkt det begynner å vokse mosdyr på taren. Mosdyrene gir et belegg som gjør at taren blir mindre egnet som mat. Derfor må vi høste taren tidligere enn vi gjorde i fjor, sier Luiza. Hun følger også med på høstingsprosessen, og hvordan den kan effektiviseres. For skal tare være lønnsomt i høykostlandet Norge, må produksjonen opp i volum og automatiseres.

Etter høstingen vil det meste av taren fryses eller tørkes.

- Det meste av årets avling fryses inn på fryselageret til Hitramat, slik at kvaliteten på råvaren holdes lengst mulig. Og noe skal tørkes inn ved tørkefabrikken til Biotrål på Dolmøya, sier Sæther.

- Noe av poenget er å få et norsk råstoff tilgjengelig. Det er dumt å importere tang og tare til Norge. Vi skal levere et mest mulig rått produkt, og så kan andre videreforedle det på ulike måter, sier Funderud.

928 28 154 lars.otto.eide@hitra-froya.no