Å beherske språket, og samtidig bli møtt med velvilje i lokalsamfunnet er suksessformelen for å bli godt integrert når man flytter til et nytt sted. Ukrainske Nina Skumfoss (43) kan krysse av for begge deler.

- En stjerneelev

- Det gjør livet enklere når man behersker norsk, sier Nina.

Og hun har virkelig gjort en innsats for å tilegne seg språket. Drøyt ett år etter at flyet fra Ukraina landet på Værnes snakker hun norsk helt ubesværet. En ”stjerneelev” mener Svein-Jarle Slenes, leder i Hitra voksenopplæring.

- Det var et bra kurs, og jeg har hatt tålmodige lærere, repliserer Nina beskjedent.

Eneansvar for fem

4. september 2015 markerer et veiskille for familien Skumfoss. Da kom Nina og tre av ekteparets fem barn til Norge. Etter ni års ekteskap skulle endelig familien samles igjen.

Nina hadde hatt eneansvaret for fem barn i Ukraina mens ektemannen, på grunn av arbeide, reise til og fra. For å avlaste Nina ble det besluttet at han tok med seg parets to døtre til Hitra, mens hun satt tilbake i Ukraina med tre sønner.

Fire pluss tre er sju

Og så endelig, høsten 2015, kunne sju personer som hørte sammen endelig bo under samme tak igjen. Nina ble gledelig overrasket over velkomsten og de åpne armene hun ble møtt med.

- Jentene våre hadde fått barnepass av nabo Knut, mens mannen min hentet oss på Værnes. Da jeg kom inn til Knut viste det seg at det var bursdagsselskap til et av barna hans. De små bursdagsgjestene hadde med seg sine foresatte, og jeg fikk allerede da prate med mange av foreldrene i nabolaget. Jeg kunne ikke norsk, så jeg måtte snakke på engelsk. Men min manglende norsk var ikke til hinder for at folk tok kontakt.

Strikkekafé for "gamle" kvinner

Hun skryter av det norske samfunnet, og særlig av naboene på Murvollan. En gang i måneden samles nabokvinnene for å ha strikkekafé. Det gikk ikke lang tid før Nina ble invitert til å være med.

- Det var viktig for meg å kunne kommunisere på norsk. Og strikkekafeen er en fin arena for både å lære og praktisere norsk. Sønnen min er en skikkelig tøysekopp og sa at gamle kvinner samles for å strikke sammen. Jeg sa: hva mener du med ”gamle kvinner”?, ler Nina.

Kjapp kommune

Men også fra kommunalt hold fikk Skumfoss følelsen av at hun var velkommen.

- Bare to uker etter at jeg var kommet hit fikk jeg tilbud om å være med på norskkurs. Alt gikk så fort!

Nina hadde det klart. Manglende norskkunnskaper skulle ikke bli en vedvarende status. I tillegg til norskkurset hun ble tilbudt fra kommunen tok hun norskkurs på nettet.

- Det ble som et spill for meg. Etter hvert kapittel gjorde jeg en test på nettet. Om det sto at jeg hadde under 100 prosent rett ble jeg irritert på meg selv, og leste kapittelet på nytt, ler Nina.

Disney på norsk

Ektemannen kjøpte Disneyfilmer med norsk tale som hun så sammen med barna gjentatte ganger. Slik øvde hun på norsk uttale.

- Og så leste jeg norske barnebøker for døtrene mine. Jeg skjønte ikke et ord av det jeg leste, men etter hvert som vi leste oss igjennom boka oversatte døtrene mine tekste.

Flyreise til smil og varme

- Jeg var ikke bekymret før vi kom, men en av de sønnene mine var det. Og jeg forstår hans bekymring, han var blitt stor og var tenåring. Å komme inn i et nytt miljø er vanskelig i den alderen.

Under flyreisa til Norge ble flere typer distanser tilbakelagt. Kilometerne som skiller Ukraina og Hitra er en av dem. Kultur og språk er en annen. Men det som Nina har lyst til å trekke frem er den medmenneskelige respekten.

- Det er alltid problemer på flyplassen i Ukraina. Kontrollører og vakter gjør seg vanskelige, og det er stadige krav om fremlegging papirer og dokumenter. Da vi gikk gjennom grensen på Stockholm var det annerledes. Vi ble møtt med smil og varme. De eldste sønnene mine gjorde store øyne. De hadde ikke blitt møtt med en slik respekt fra andre voksne tidligere.

- Mamma, endelig liker jeg å gå på skole

Og så kom de endelig til Murvollan. Med skogen på den ene siden, og sjøen på den andre. Utsikt, med fjellene i det fjerne. Elleve- tolv rådyr på sletta nedenfor. Jeg spurte er du glad for at du kom hit nå, og han sa ja dette var det beste vi har gjort.

Og etter noen måneder sa han som alltid hadde følt at skolehverdagen var vanskelig: Mamma, endelig liker jeg å gå på skole.

- Det er stort for en mor å høre det. Tenk; etter et langt skoleliv i Ukraina har han nesten ingen positive opplevelse. For han utgjorde flyttingen noe viktig.

Imponert over skolesystemet

Nina er imponert over det norske skolesystemet. Hun mener at lærerne her er opptatte av å finne noe positivt ved hver elev.

- Jeg tror ikke at Norge er et perfekt land. Jeg ser ikke på dette landet med rosa briller. Men for oss har det vært en udelt positiv opplevelse å komme hit. Jeg har kommet hjem, avslutter Nina Skumfoss.

988 89 562 kirsti.marthine@hitra-froya.no