Erling Nilsen fra Murvollan på Sør-Hitra fikk en stor overraskelse da han her om dagen var ute på sjøen for å fiske.
Noe som lignet ei blåse, begynte å røre på seg. Nærmere undersøkelse viste at “blåsa” var et levende dyr - en hvalross.
– Den forsvant under vann da vi nærmet oss, men dukket stadig opp på nye plasser slik at vi så den 10-15 ganger før den var borte, forteller Erling Nilsen om den uvanlige opplevelsen på Sør-Hitra.
HVALROSS:
Hvalross kjennetegnes av sin enorme kropp og usedvanlig lange støttenner. De kan bli opp mot 40 år gamle. Hanner kan veie mer enn 1.200 kg, mens hunnene kan veie mer enn 850 kg. Stillehavshvalrossen er større enn atlanterhavshvalrossen, mens laptevhvalrossen er en mellomting. Huden er tykk og spekklaget kan bli opp mot 15 cm tykt. Huden er vanligvis enten brun eller gulbrun i fargen og har spredt hårvekst. Hvalrosser har store framloffer, som i lengde kan utgjøre hele 25% av kroppslengden.
De store støttennene gir hvalrossen et formidabelt våpen. Det er kjent at hvalrosser kan knuse is på opp mot 20 cm tykkelse med disse støttennene, som også benyttes i slåsskamper og til å holde seg fast i isen når de sover. De er også et egnet redskap til å rote på bunnen med og til å komme seg opp på iskanten fra vannet. Hvalrosser kruser rundt i vannet med en fart på ca. 7 km/t, men kan komme opp i en toppfart på hele 35 km/t.
Kilde. Wikipedia