HF Bjørn L. Rønningen

Også Snillfjord kommune er igang med å utrede en ny kommunestruktur, altså om Snillfjord skal bestå som egen kommune eller med hvilken eller hvilke kommuner det er hensiktsmessig å slå seg sammen med. Ulikt de fleste andre kommuner som står midt i samme prosess, må Snillfjord ta høyde for at kommunen for framtida kan komme til å bli delt opp i flere deler.

Dette har også en nylig gjennomført innbyggerundersøkelse tatt opp i seg, og svaret er nokså entydig: Snillfjordinger aksepterer at dagens kommune kan bli delt i flere deler og innlemmet i ulike nye, storkommuner.

70 prosent er positiv/nøytral

Halvparten er av de spurte i Norfaktas måling er positive til en deling av kommunen i forbindelse med ny kommunestruktur. Summert med de som forholder seg nøytrale, er tallet 70 prosent.

Befolkningen i Ven (mot Hemne) er spesielt positive, her er tilnærmet samtlige av de spurte positive eller nøytrale. Men også folk på Sundlandet (mot øyregionen) er positive til dette; her svarer 60 prosent at de er positive og 13 forholder seg nøytrale. I Aa (mot Orkdal) er det flere som er negative enn andelen som er positive til dette.

Motstanden mot deling er minst blant de over 60 år.

Det er i undersøkelsen framlagt tre hovedalternativer; Orkdalsalternativet, Kystalternativet (Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord) og Delingsalternativet. Totalt sett er det et flertall for Delingsalternativet med Orkdalsalternativet noe bak. Kystalternativet oppnår totalt sett lavest tilslutning. Delingsalternativet har klart høyere oppslutning i Ven og Sundlandet enn i Aa. I Aa er det et flertall for Orkdalsalternativet. Kvinner og menn svarer noenlunde likt.

I en vurdering av konkrete forslag til deling, er det lagt fram to alternativer:

To forslag til deling

1) Sundlandet til Hitra, mens Aa og Ven til Orkdal:

De som er bosatt i Sundlandet er klart positive til at den delen av kommunen blir inkludert i Hitra kommune ved en ny kommunestruktur. Befolkningen i Ven og Aa er om lag delt i to like deler på dette spørsmålet. Omlag halvparten er mot å inkluderes i Orkdal, mens den andre halvparten forholder seg positiv eller nøytral.

2) I det andre delingsalteravitet spørres innbyggerne om Ven til Hemne mens Aa og Sundlandet til Hitra.

De som er bosatt i Ven er klart positive til at den delen av kommunen blir inkludert i Hemne kommune ved en ny kommunestruktur. De som er bosatt på Sundlandet er klart positive til at den delen blir inkludert i Hitra kommune ved en ny struktur (som på forrige spørsmål). Mens befolkninga i Aa er derimot lite positive til å inkluderes i Hitra kommune.

Totalt sett er 70 prosent av innbyggerne positiv eller nøytral til en deling av kommunen i forbindelse med ny kommunestruktur. (Kilde: Norfakta)

Tror på positiv effekt

Norfakta-undersøkelsen viser at der et flertall i kommunen om at en kommunesammenslåing vil få en positiv effekt. Undersøkelsen viser også at de yngste er mer positive til effektene enn de eldre innbyggerne. Innbyggerne i Ven og Sundlandet er betydelig mer positive til dette enn innbyggerne i Aa.

Ordfører Anders Krokstad i Snillfjord sier han ikke er særlig overrasket over det som kommer fram i undersøkelsen.

- Tallene viser at snillfjordingen reiser i tre ulike retninger når det gjelder handel, kafebesøk og kulturopplevelser. Og det har vi en forklaring på slik som geografien i Snillfjorden er, sier Krokstad

- Og bevegelsesmønsteret gjenspeiles i hva folk mener om retningsvalg i kommunereformen?

- Ja, det kan du si. Vi ser her hva som er viktig. Folk sier de vil ha nærhet til kommunale tjenester som barnehage og skoler, legetjenester og pleie og omsorg.

Innbyggerinitiativet

- 49 prosent sier de er positive til å dele kommunen i flere deler. Det er et høyt tall. Hva betyr disse svarene?

- Ja, det er et høyt tall. Det betyr at delingsalternativet noe vi må ha med oss videre som del av beslutningsgrunnlaget vårt. Det samme er innbyggerinitiativet fra Sunde/Hemnskjela (området har tidligere søkt Fylkesmannen om å bli del av Hitra, red.anm.) er også en del av grunnlaget for diskusjonene videre. Vi har året i år til å utrede, og da er denne undersøkelsen en del av grunnlaget

- Hvilke slutninger trekker du etter å ha lest undersøkelsen?

- Jeg har ikke trekt konklusjoner på forhånd. Vi utreder først og trekker konslusjonen først til neste år når vi får et bredt kunnskapsgrunnlag. Dette er krevende og omfattende, spesielt for oss som må forholde oss i tre retninger, sier Krokstad.