Gleden var stor da de fikk et glimt av den ekstremt sjeldne sibirjernspurven.
Lite gleder entusiastiske fuglekikkere mer enn at de får tips når det dukker opp noen skikkelige “bomber” i form av fugl. Ja, hvis vi ser bort fra den enorme gleden når det er de selv som oppdager sjeldenheten da. Lørdag spredte nyheten seg om en sibirjernspurv som ble sett på fôring på Nordskaget.
Observatøren, Bjørnar Berg, og samboeren hans Torild Barø, var ikke klar over hvilken oppstandelse funnet kunne føre med seg, da de la ut et noe uskarpt bilde på nettsiden “ID og fugl” på Facebook, og lurte på om noen kunne artsbestemme fuglen for dem.
Enorm respons
Fuglen viste seg å være en sibirjernspurv, en art som det inntil en skandinavisk “invasjon” av i høst, bare var registrert en gang før i Norge, helt tilbake til 2011. Fuglen er aldri tidligere sett i Sør-Trøndelag.
- Vi fikk voldsomt med reaksjoner på bildet, ler Bjørnar Berg, som er en av mange fugleelskere i nærområdet sitt på Nordskaget. Haugevis av fôringsstasjoner og kanskje et hundretalls fuglekasser forteller at det er et nabolag som ikke bare liker å se fuglene, men de legger også til rette for dem med mat og husrom.
Bomtur
Sibirjernspurven ble sett og fotografert fredag, og lagt ut til identifikasjon lørdag ettermiddag. Ikke lenge etter at funnet ble kjent, kjørte fuglekikkerne Arvid Bredesen fra Sandstad og Oskar Fredagsvik fra Ervika utover til Nordskaget i håp om å se krabaten, men måtte skuffet gjøre vendereis da mørket kom.
Søndag ble vi med Jan-Egil Eilertsen fra Hamarvika, i hans jakt på den sjeldne fuglen. Årvåkne lesere husker kanskje reportasjen vår i januar, om “fuglehviskeren” Jan-Egil som fikk småfuglene til å ete av hånda si. Gjennom det siste året har Jan-Egil, om mulig, blitt en enda ivrigere fuglekikker, som har fått sett mye spennende fugl.
Tidlig til Frøya
Når vi ankommer huset til Bjørnar og Torild, står det allerede fem godt kledde menn der, utstyrt med kikkerter og kamera. De har tatt turen fra Orkdal og Trondheim, og noen av dem var på Frøya allerede i åtte-tiden søndag morgen. Nå er klokka rundt halv to, og de er i ferd med å gi seg. Bomtur! Ingen sibirjernspurv å se, og de er småfrosne etter fem timers leiting i iskald landvind. De setter umåtelig stor pris på kaffen og bollene de fikk servert av huseierne Torild og Bjørnar da de kom, men nå gir de seg for denne gang. Med en avtale om å få beskjed hvis fuglen skulle dukke opp, drar de.
Nåla i høystakken
Så er det bare Jan-Egil og avisas utsendte igjen på stedet. Bjørnar bekrefter at sibirjernspurven ikke ble sett dagen før, og heller ikke i dag, søndag.
Det føles som å lete etter nåla i høystakken, eller ei fjær i en stor skog. For det er masse trær her på vestsiden av Steinsvatnet, og det er jo langt fra sikkert at fuglen fremdeles er her. Det er gått to dager siden den ble sett, og da bare i få minutter. Men fugler er det “nok” av. De fristende matstasjonene har trukket til seg store mengder av gråspurv, og meiser i hopetall. Hvordan skal det bli mulig å plukke ut den vi er på jakt etter, om den skulle være i nærheten? Og hvorfor tro at vi to kan finne den, når fem erfarne fuglekikkere med falkeblikk ikke fant den?
Svar på tiltale
Jan-Egil satser på å lokke den med lyd. Under ei stor sitkagran, bare noen meter fra observasjonsplassen på fredag, spiller han lyden av den på telefonen sin. Kanskje var det nettopp sibirjernspurven som Jan-Egil akkurat så kom flygende og slo seg ned i treet?
- Hørte du det? Hørte du at den svarte? spør Jan-Egil ivrig, og får bekreftelse fra avisas journalist? Så flyr den avgårde, trolig til fôringsplassen på den andre siden av huset.
Der satt den! Ikke lenge nok til at det ble et bilde, men lenge nok til at vi også fikk sett den.
Så slås det alarm! De to som er kommet til Fillan snur, det samme gjør han som er kommet til Flatval. De to som tok en svipptur til Titran er også kjapt tilbake.
Gledesutbrudd
Det tar litt tid, men så dukker den opp igjen, den sibirske hekkefuglen, som tilbringer vintrene i land som Korea, India og det østlige Kina.
Smil og latter brer seg blant de som var så heldige å få se den. Så snudde de ikke forgjeves etter en allerede lang og kald dag på fuglejakt med kikkert på Frøya.
Tre lokale fuglekikkere til dukker også opp. Etter å ha fått beskjed om at fuglen var gjenfunnet, gjorde de om på alle søndagsplaner og kom til Nordskaget likevel. To av dem er så heldige at også de får sett den, da i et kratt 150 meter lenger nordøst for den opprinnelige funnplassen.
Invasjon av tobeinte
Så brytes det opp. Roger Espen fra Orkdal er storfornøyd med sin art nr. 301 i Norge så langt. Og Andreas Winnem fra Norsk Ornitologisk Forening, som har sett enda flere fuglearter, og som var kommet helt til FIllan da bombevarselet kom, smiler fra øre til øre. Nå kan de kjøre heim igjen, og underveis skal de sikkert innom første åpne bensinstasjon for å kjøpe gullbrød, slik tradisjonen er i fuglekikkemiljøet når de har fått en ny art.
- Dette var utrolig artig, gliser Jan-Egil Eilertsen også på tur heim, med sin art 126 på lista (nesten alle på Frøya, og 124 av dem i år).
Hvis avisa lesere oppdager en fugl de mener er uvanlig, så håper fuglekikkerne at folk tar kontakt med dem. Samtidig er det greit å sette på kaffen, og foreberede seg på en invasjon av tobeinte med kikkert og fotoapparat.