Utihavet-festivalen på Mausund åpnes hvert år med gudstjeneste. Og nå har festivalledelsen fått bekreftet at det i år ikke er hvem som helst som skal lede den viktige gudstjenesten.

- Hit kommer ingen ringere enn biskop Tor Singsaas for å lede gudstjenesten. Det gleder vi oss til, sier John A. Moen fra festivalkomiteen. Ifølge festivalledelsen er det flere tiår siden en biskop fra Nidaros var på besøk på Mausund.

- Sist en biskop var på Mausund var i 1973, i forbindelse med innvielsen av kapellet, etter hva vi har klart å finne ut. Det er altså 41 år siden, sier Moen, som har jobbet lenge for å få denne avtalen i stand.

Planen var klar i fjor

Ideen om å få biskopen til Mausund for å lede gudstjenesten fikk gjengen fra Utihavet allerede i fjor. Det er imidlertid ingen hemmelighet at det vanligvis tar flere år for et lite lokalsamfunn å generere slik storfint besøk, for biskopen er en travel kar. Avslaget på fjorårets forespørsel var imidlertid så positivt at gjengen sendte ny forespørsel noen måneder senere med ønske om å finne en ny avtale for bispebesøket.

- Så kom svaret nå endelig, på at biskopen kommer og vil åpne festivalen for oss ved å lede gudstjenesten i kapellet, sier Moen.

Mye å spørre biskopen om

Når først biskopen tar turen ut til Mausund, kom ideen om å kanskje gjøre litt mer ut av visitten når han først er på slike trakter. Etter gudstjenesten i kapellet ønsker derfor ledelsen i festivalen å invitere til samtale mellom biskopen og forfatteren bak Oda-trilogien, Vidar Oskarson, i Kjeila kafé,. Her skal tema være kystfolkets forhold til kristentroen og Vårherre.

- Det er mye interessant å gripe fatt i når det gjelder temaet. Kystfolket har levd tett på naturkreftene og blitt formet av samspillet med elementene. Utenfor kapellet på Måøya står en bauta med navnene over de mange fra lokalsamfunnet som har mistet livet på havet. Dette har preget og preger fortsatt alle som bor der, sier Moen.

Noen i frikirken - andre i bedehusene

- Samtidig vet vi at troen har gitt seg høyst ulikt utslag fra det ene øysamfunnet til det neste. På Sula ble det etablert en frikirkemenighet som levde side om side med statskirken, og som hadde parallelle aktiviteter. Noen tilsvarende splittelse kom aldri på Mausund - der hadde man noen som gikk i bedehuset, men alle valgte å stå innen kirken. Det kunne vært interessant å høre biskopen si noe om hva disse forskjellene kom av, sier Moen, som legger til at detaljene i opplegget foreløpig ikke er diskutert med biskopen selv.

Biskop Singsaas har vært så travelt opptatt på annet hold at lokalavisa ikke har klart å få en kommentar fra ham.