Det gikk skikkelig galt da Ronny Tøften skulle dra på jobb onsdag morgen i forrige uke. Føret på Dolmøya var forædersk, med nysnø oppå blankisen
- Jeg kom ikke lenger enn platten rett utenfor huset. I løpet av ett sekund hørte jeg at foten knakk, og så lå jeg på bakken, forteller Tøften.
Der skulle han bli liggende lenge på det kalde underlaget.
- Jeg hadde så vondt som jeg aldri har hatt det, og jeg hadde ikke sjanse til å røre meg. Jeg skjønte at jeg ikke kunne ligge på isen særlig lenge, så jeg ropte alt jeg klarte for å få noen av naboene til å komme. Så ringte jeg 113, men heldigvis kom det noen naboer etter fem minutter. Takk og pris så la de pledd under meg, så jeg slapp å få frostskader. Og de strødde sand så ambulansen kunne komme frem.
- Hva tenkte du da du falt?
- Jeg klarte ikke å tenke så mye. Det var så forferdelige smerter at jeg bare hylte og ropte.
Skled da de skulle hjelpe
Det tok en drøy halvtime før ambulansen kom. Da ble det mer knall og fall.
- Den ene naboen som hjalp meg falt på isen, og måtte på legevakta dagen etter for å se om hun hadde knekt noe i beinet. Og den ene ambulansedama datt to ganger da de prøvde å få meg inn i bilen.
Forfrossen og forslått ble Ronny først kjørt til Hitra legekontor, der han ble sendt videre til sykehuset på Orkanger. Da han ble undersøkt der forsto de hvor alvorlig bruddet i foten var.
- Da viste det seg at det var brudd både i det tykke leggbeinet og det tynne leggbeinet, og i ankelen. Det ble en ganske omfattende operasjon samme kveld, forteller han. Noen brudd ble skrudd sammen og støttet med en stang, og noen skal gro sammen uten skruer.
Nå har han fått beskjed om å holde seg i ro i fire uker. I mellomtiden kan det hende han må opereres på nytt.
- Jeg skal inn igjen på torsdag, fordi de vil kontrollere de bruddene som skal ordne seg selv. Hvis det ikke ser bra ut så blir det en operasjon til, forteller han.
Skylder på seg selv
- Hvem hadde ansvaret for å strø?
- Jeg kan ikke skylde på andre enn meg selv for det. Det hadde vært mye enklere om jeg kunne ha skyldt på kommunen eller noen andre. Jeg hadde følt meg litt bedre da, sier han og ler.
- Kommer du til å strø nå?
- Ja, nå kommer jeg til å kjøpe strøsand så jeg har.
Vil på jobb
Han er usikker på om han klarer å holde seg i ro så lenge som legen krever. Han savner jobben på Lerøys slakteri på Dolmøya, der han jobber som kvalitetskoordinator.
- Det er helt for jævlig å ligge i ro. Jeg må prøve å komme meg på jobb så fort som mulig. Enten om jeg får dekket taxi til jobb eller noe annet. For skal jeg ligge på sofaen i fire uker tror jeg at jeg blir gal i hodet til slutt. Nå har jeg bare ligget her i noen dager, og jeg føler allerede på det, sier Tøften og ler.
