Helgepraten

Knut Torfinn og Anne Grete Øydna

Alder: 43 år og 40 år

Bor: Hamarvika

Aktuell: Frøyas nye sokneprest og organist

Ikke en dag uten: KT: Kaffe og noe å lese i. AG: Musikk

Spiser og drikker: KT: Alt fra indisk til norsk tradisjonsmat, men kompe er en favoritt. AG: Fiskeboller i hvit saus. Drikke kommer an på maten

Reisemål: Bryllupsreisen gikk nylig til Korfu. AG: Jeg ønsker å ta Knut Torfinn med til Israel slik at han kan treffe min "familie" der

Ser: KT: Fotball og science fiction. AG: Min favorittserie er Grey's Anatomy

Lytter til: KT: Alt fra Mozart til Rammstein og Pink Floyd. AG: Odd Norstoga, Ingebjørg Bratland og alt fra klassisk til blandingen jazz og etnisk

Leser: KT: Faglitteratur om teologi, psykologi, filosi. Bøker forfattet av Graham Greene, Philip Roth og Dostojevskij for å nevne noen. Den siste romanen jeg leste var Shantaram. AG: Den siste boka jeg leste var Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem. Anbefales.

I midten av januar ble Frøyas nye sokneprest og organist ønsket varmt velkommen til øya. Knut Torfinn skal forvalte ordet og kona Anne Grete forvalte tonene. Bli bedre kjent med det nye presteparet Øydna i denne ukas helgeprat.

Hva kan dere fortelle om dere selv?

Anne Grete: - Jeg er oppvokst på Svorkmo og kommer fra en musikkglad familie. Har jobbet frivillig i blant annet fengsel og med rusmisbrukere gjennom Maritastiftelsen. I fem år bodde jeg i ulike perioder i Israel. Da jeg var 27 år startet jeg min bachelorgrad i musikk. De siste årene har jeg bodd på Spikkestad (mellom Asker og Drammen) og jobbet som menighetsmusiker. Jeg er veldig glad i å spille sammen med andre og håper det blir muligheter for det på Frøya.

Knut Torfinn: - Jeg er født og oppvokst på et lite sted som heter Vårdal i Indre Agder. Min utdanningsbakgrunn er allsidig. Først tok jeg fagbrev som landbruksmekaniker. Deretter dro jeg til Bardufoss for å bli flymekaniker. I to år var jeg lærling hos gamle Braathens Safe på Sola og jobbet siden som fagarbeider i noen år. I Stavanger tok jeg fatt på bibelskole og teologi-studier. I mellom studiene har jeg gjort misjonsarbeid i Asia. Min første prestejobb var i Rendalen, Nord-Østerdal, hvor jeg jobbet i åtte og et halvt år. Frøya blir nå mitt andre sted som prest.

Fra mekaniker til prest. Hva skyldes karriere-skiftet, Knut Torfinn?

- Jeg trivdes veldig godt som flymekaniker og var del av et flott miljø på Sola, men jeg fikk etter hvert fascinasjon for en annen type fag og arbeid. Teologi er veldig mangfoldig, jeg bestemte meg for å bli prest.

Hvordan endte dere opp her på Frøya?

Anne Grete: - Ei god stund har jeg ønsket meg hjem til Trøndelag igjen og heldigvis ville Knut Torfinn bli med. Vi begynte å se etter aktuelle jobber og ble først gjort oppmerksomme på at Frøya manglet prest. Da det i tillegg viste seg at de lette etter organist ble stedet stadig mer aktuelt. I midten av mai dro vi utover for å sondere og fundere litt, og fikk blant annet møtt menighetsrådet. Da jeg vokste opp brukte vi hver sommer å dra til Grimstad, da jeg innså at naturen på Frøya er lik skjærgården på Sørlandet ble øya enda mer attraktiv.

Knut Torfinn: - Vi bestemte oss for å satse på Frøya. Siden har det skjedd mye i våre liv. Vi har forlovet og giftet oss. Etter å ha bodd langt fra hverandre kunne vi i romjula flytte sammen på Hamarvika.

Orgel er ikke hovedinstrumentet, Anne Grete. Hvordan går det?

- Bass er mitt hovedinstrument så det er et tålmodighetskrevende arbeid å skulle lære seg orgel. Læringskurven er bratt, men jeg går på med friskt mot. Jeg er i ferd med å opparbeide meg et repertoar for gudstjenester, bryllup og begravelser. Siden kirken følger høytiden må jeg stadig lære meg nye sanger. Jeg blir nok i tillegg å bruke en del piano og gitar.

Hvordan blir det å jobbe i havgapet?

Knut Torfinn: - Det virker bra på stell her. Frøya har en fin kirkestab, gode og vedlikeholdte kirker. Vi har allerede holdt flere gudstjenester, men ennå ikke tatt turen ut til øyrekka. Det gleder vi oss veldig til. I min forrige prestejobb opplevde jeg temperaturer ned mot - 45 ºC. Vi skal nok klare å stå av de store bølgene på oppdrag ute i havgapet også.

Anne Grete: - Det skal bli spennende å finne ut hva slags folk som bor her. Foreløpig inntrykk er at frøyværingene har en frisk og positiv tone. Den stereotypiske "trege trønderen" er ikke en karakteristikk som passer her hvor det er kort vei fra idé til handling. Det er positivt.

Har dere noe forhold til øyregionen fra før av?

Anne Grete: - Jeg var her for første gang for tjue år siden for å besøke Synnøve Kvervavik, som jeg gikk bibelskole sammen med. Jeg var her også i forbindelse med hennes bryllup og vi to snakket nylig sammen da Knut Torfinn og jeg vurderte å flytte hit.

Hva slags interesser har dere utenom jobb?

Knut Torfinn: - Om ikke kontinuerlig så har jeg alltid drevet med storviltjakt. Litteratur er av stor interesse, jeg spiller også klassisk gitar. Ellers er jeg veldig glad i fotball og litt over gjennomsnittlig interessert i Liverpool FC.

Anne Grete: - Jeg liker bedre å spille fotball enn å se på. Da jeg var yngre spilte jeg fotball - som eneste jente på guttelaget. Jeg er glad i musikk og naturen, bake og lage mat. Jeg liker godt å bli kjent med folk fra andre kulturer og lære språk. Det flerkulturelle ble jeg veldig glad i etter å ha bodd i smeltedigelen Haifa i Israel.

Hvordan var det å jobbe og bo i Israel?

- Første gangen var jeg der i ett år som volontør på et sykehjem. Deretter reiste jeg dit i toårsperiodene 2002-2004 og 2007-2009 hvor jobben min var musikkarbeider gjennom Den norske Israelsmisjon. Jeg bodde ved Middelhavet, spilte gitar og hadde musikkansvaret for to messianske menigheter. Det var et krevende land å leve i på grunn av den konstante konflikten. Her bor det folk under mye press. Ting kan forandre seg raskt som følge av terror og farer, alle har gassmaske i førstehjelpsutstyret sitt. Haifa hvor jeg bodde er en by hvor jøder og arabere bor fredelig sammen, Jerusalem en annen situasjon. Jeg fikk sett utfordringer på begge sider, her finnes det ingen enkle løsninger. Haifa er like mye hjem for meg som Svorkmo. Jeg kunne like gjerne havnet der igjen som på Frøya, men sånn er livet. Det er alltid spennende å se nye plasser og treffe nye folk.

Hvordan skal dere trekke mer folk til kirkene på Frøya?

- Det er utfordrende å få folk som ikke er faste kirkegjengere til å gå i kirka- Det gjelder generelt over hele landet i tillegg har Frøya lenge vært uten fast prest. Vi har naturlig nok gjort oss opp noen tanker rundt hvordan vi skal klare å snu trenden. Samfunnet vårt har forandret seg og kirka må innrette seg etter det. Hva føler mennesker i dag at de har behov for og hva kan vi tilby? Kirka er her tross alt for øyas befolkning. Men først må vi bli bedre kjent med lokalsamfunnet og de bli bedre kjent med oss.