- Jeg synes Else fortjener lokalavisas julestjerne fordi hun har vært så flink til å hjelpe så mye folk. Det er flere som er døde nå, men hun har tatt seg av dem da de var syke, og vært hos dem og tatt dem med til butikken, og til bedehuset og alt mulig. Hun stelte for mannen sin til det siste, og tok seg av mora da hun ble dårlig. Det er ikke alle som er så oppofrende. Det er ikke moderne i dag det. Men hun vil ikke høre om det selv, sier Anny Kristiansen.
Hun bor selv i Trondheim, men hun og Else var skolevenninner den gangen hun vokste opp på Gjøssøya, og Else i Rognvika.
- Jeg har ingen slektninger på Kvenværet lenger, så jeg er så glad for at jeg kan komme til henne på våren og sommeren. Hun hjelper meg med å stelle gravene mens jeg er borte. Det er jeg så glad for, for det er langt for meg å dra, sier Anny.
Koselig å hjelpe folk og stelle graver
Else selv er beskjeden når vi overrekker julestjerna.
- Jeg hjelper ikke så mange lenger, men jeg synes det er koselig å hjelpe folk. Jeg tar dem med meg når jeg kjører bil, for det går jo ikke mange busser fra Kvenværet.
Hun er ikke så stødig til beins lenger, etter at hun nylig skiftet hofter. Men da hun var ung reiste hun rundt på moped som hjemmehjelp.
- Det var en fin jobb, men det kunne være vanskelig å ta seg frem med moped på all slags føre, sier hun.
I dag trenger hun selv litt hjelp.
- Jeg er også heldig å få hjelp selv, av de gamle naboene mine. De bærer inn ved, og støvsuger og vasker en gang i blant. Det er fint at folk hjelper hverandre hvis de er i stand til det, mener Schei.
Nå i mørketiden finner hun glede i å stelle graver.
- Det synes jeg er koselig. Det er ikke alle som kommer seg til graven selv. Så jeg tenner lys og kjøper inn blomster og kranser for dem. Det har jeg gjort i mange år, sier Else.
928 28 154 lars.otto.eide@hitra-froya.no