Sularevet ligger rundt 25 kilometer nordvest for Sula, og er kjent for å ha en av verdens største forekomster av kaldtvannskoraller. Det er knapt kortere å reise med båt fra Sistranda til Sularevet, enn til Halten.

Korallrevet er ett av fire områder i Norge som er vernet mot bunntråling, og er foreslått vernet i marin verneplan, i sammenheng med Froan. Området som er fredet for bunntråling ligger delvis inne i Frøya kommune, med et område på ca 9,5 kvadratkilometer.

I den forrige regjeringens forvaltningsplan for Norskehavet(2009) skulle det ikke utlyses eventuelt nye konsesjoner på Sularevet før senest 2014.

- Regjeringen vil vurdere spørsmålet om petroleumsvirksomhet i Froan/Sularevet på nytt i forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen, senest i 2014. Regjeringen vil i den vurderingen legge vekt på opparbeidet ny kunnskap om området, står det under kapitlet ”Tiltak for bærekraftig bruk og beskyttelse av økosystemene i Norskehavet” og delkapitlet ”Rammer for petroleumsvirksomhet”.

Men det har ikke skjedd noe før denne regjeringens forslag til oppdatering av forvaltningsplanen, som kom i april. Der åpnes det for leteboring på Sularevet, og eventuelle utvinningstillatelser ved funn av olje.

Stoler på oljeselskapenes undersøkelser

- Kunnskapen om miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet er bedret siden forvaltningsplanen fra 2009. Blant annet er grunnlaget for å vurdere miljøkonsekvenser av akutt forurensning på fisk bedret. Det er videre gjennomført leteboringer i områder med korallforekomster, hvor boreaktiviteten har vært pålagt særskilte vilkår for å unngå skade. Rapporter fra operatørenes miljø- overvåking etter boring konkluderer med begrenset nedslamming av koraller og ingen synlige skader på koraller og annen sårbar bunnfauna, skriver regjeringen under kapitlet ” Tiltak for beskyttelse og bærekraftig bruk av økosystemene i Norskehavet” og delkapitlet ”Rammer for petroleumsvirksomhet”.

Regjeringen vil sette strengere krav til oljeboring på Sularevet.

- Nye utvinningstillatelser skal iverksette nødvendige tiltak for sikre at korallrevet Sularevet ikke skades av petroleumsaktivitet. Det må påregnes særlige krav for å unngå direkte fysisk skade på revene fra bunninnretninger og ankerkjettinger, nedslamming fra borekaks (steinmasse fra borehullet) og forurensning fra produsert vann (vann som følger med olje og gass fra reservoaret), står det videre. Også korallrevet Iverryggen i Nord-Trøndelag blir åpnet for oljeboring.

Dette er kravene for leteboring etter olje på Sularevet:

Ingen leteboring i oljeførende lag i gyteperioder og i hekke- og myteperioder (1. mars til 31. august). – Ingen i leteboring i oljeførende lag i kystsonen mellom Froan og Sularevet i yngleperiode for havert (1. september til 15. november).

Planen er nå til behandling i Energi- og klimakomiteen, og mandag var det åpen høring, med TEKNA, Norges Fiskarlag, Sjømat Norge og WWF.

Mener Sularevet må vernes

Kjell Ingebrigtsen, leder i Norge Fiskarlag mente at Sularevet må vernes mot oljevirksomhet.

- Fiskeriet er avskåret fra å fiske nær korallforekomster, som blant annet er begrunnet med fare for nedslamming og skade på korallene. Norges Fiskarlag mener det ikke bør foregå petroleumsaktivitet i vernede korallområder med minimum en nautisk mil avstand fra disse. Selv med dagens regelverk er koraller skadet som følge av oppankring av oljerigger, sa Ingebrigtsen.

Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF(World Wildlife Fund) hadde Sularevet og Iverryggen som hovedtema. WWF ville verne Sularevet, eller i det minste vente til den marine verneplanen oppdateres. Hun poengterte at Norge har forpliktet seg til å verne ti prosent av norske havområder innen 2020, og at forvaltningsplanen nevner Sularevet blant områdene som er vurdert som særlig verdifulle og er kandidat til å få vernestatus.

- Men i den oppdaterte forvaltningsplanen skriver departementet at det ikke er avklart hvilke områder som skal bli vernet, og at de har satt i gang arbeidet med en ny nasjonal verneplan, uten at det er tidfestet når den skal ferdigstilles. Samtidig benytter regjeringen anledningen til å åpne for ny petroleumsvirksomhet i flere av de særlig verdifulle områdene. De åpnes riktig nok med noen begrensninger på når det kan foregå, med begrensninger i gyteperioder for fisk. Men det som ser tilforlatelig ut er i virkeligheten en stor endring fra forvaltningsplanen fra 2009, der disse områdene var helt vernet for petroleumsvirksomhet. Det vernet skulle opprettholdes i påvente av ny miljøkunnskap. Nå har vi fått ny miljøkunnskap, blant har vi oppdaget ganske mange nye korallforekomster i disse områdene, for eksempel Iverryggen og Froan/Sularevet. Til tross for denne nye kunnskapen mener regjeringen det er trygt å åpne disse områdene for petroleumsvirksomhet. Det mener ikke vi, sa Lomelde blant annet.

Saksordfører Anna Ljunggren(Ap) spurte om WWF ville verne alle de 12 særlig verdifulle områdene, eller om det var spesielt Iverryggen og Froan/Sularevet som trengte vern.

- Vi mener alle de tolv områdene må avventes. Grunnen til at vi har trukket fram Sularevet og Iverryggen spesielt er at der har det tilkommet mye ny kunnskap om sårbare arter, deriblant koraller. Norge har forpliktet seg til å lage et økologisk sammenhengende belte av marine verneområder, og alle disse verneområdene står på listen som kandidater for marint vern, sa Lomelde.

Energi- og klima komiteen skal nå debattere saken før Stortinget vedtar planen 14.juni.

Burde vært orientert

Ordfører Berit Flåmo hadde ikke hørt om saken før lokalavisa tar kontakt.

- Jeg må sette meg nærmere inn i saken før jeg vil komme med kritikk. Men jeg synes det er rart om det tillates oljeproduksjon så nærme Frøya. Jeg blir overrasket når du sier at det ligger så nære Frøya. Det skal lite til for å ødelegge Sularevet, som er vernet mot ødeleggelse. Og jeg er overrasket over at kommunen ikke er orientert om det. Vi burde fått muligheten til å uttale oss, i og med at vi er en havbrukskommune, og at Sularevet betyr mye for fiskerinæringen på Frøya, sier Flåmo, som nå vil ta kontakt med Energi- og klima komiteen på Stortinget.

Overrasket: Ordfører Berit Flåmo er overrasket hvor nærme Sularevet er til Frøya.

Lokalavisa har prøvd å få kontakt med både Terje Grytvik(leder Frøya Frp), Bjørnar Grytvik og Aleksander Søreng i Frøya Frp, uten å lykkes.

- Helt uansvarlig

Lars Haltbrekken, Stortingskandidat for SV, tok selv kontakt med lokalavisa angående Sularevet.

- Sularevet og Iverryggen er vårt Lofoten. Det er rike korallrev, det er i de siste årene oppdaget flere korallrev i området. Det er helt uansvarlig å sette i gang oljeboring i disse områdene som er så viktige for fisk, mener Haltbrekken.

- Hvorfor er det uansvarlig?

- På grunn av at det er fare for forurensning, og sårbarheten i områdene blir jo bekreftet av at regjeringen i januar i fjor innførte forbud mot visse typer fiskeredskap på Sularevet og Iverryggen. Da blir det helt meningsløst, mener jeg, å slippe oljeindustrien til i de samme områdene.

Protesterer: Lars Haltbrekken(SV) protesterer mot regjeringens forslag til oljeboring på Sularevet.

- Hvordan kan oljeutvinning skade disse områdene?

- Vi frykter forurensning fra både borekaks og slam, og utslipp av ulike kjemikalier. Og så er det klart at hvis det blir helårlig oljevirksomhet, så kan et utslipp av olje gjøre stor skade i de økosystemene.

- Hvorfor er korallforekomstene viktige for oss?

- De er viktige næringsområder for fisk. Det er grunnen til at man har tatt vare på dem. Og i den forrige forvaltningsplanen ble disse områdene pekt på å være særlig verdifull og sårbare. Og i dagens forvaltningsplan står det at ingenting har endret seg, som tilsier at man skal vurdere disse områdene annerledes enn man gjorde i 2009. Men likevel går regjeringen inn for oljevirksomhet der.

- Men oljeselskapene sier at de ikke vil skade korallrevene.

- Det sier de. De sier også at de fint skal kunne leve side om side med fiskeriene i Lofoten og utenfor Senja. Så oljeselskapene snakker hele tiden ned de miljømessige konsekvensene av sin virksomhet. Jeg fester veldig liten tillit til det de faktisk sier.

928 28 154 lars.otto.eide@hitra-froya.no