Monica Brorstad (51) og Janne Kristin Johansen (37) sitter dypt konsentrerte i skolearbeid.
Det er siste innspurt før jul og 4. januar reiser de til Nepal, hvor de skal de bo i tre måneder for å fullføre sine bacheloroppgaver.
Mange søkere
Vi skrur tiden tilbake.
For litt over to år siden jobbet Monica og Janne Kristin i hjemmesykepleien i Hitra kommune.
Begge kunne tenkt seg å ta videreutdanning, men de har ikke mulighet til å flytte til byen for å studere sykepleie.
Så får de et godt tilbud.
I fellesskap kan Hitra og Frøya kommune tilby sine helsearbeidere en desentralisert videreutdanning ved Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST).
Monica og Janne Kristin gjør som mange andre, de søker, men er sikre på at de ikke kommer inn.
- Hadde skrinlagt det
Det er sommerferie. Monica befinner seg i Italia og Janne Kristin i Tyrkia.
På kvelden sjekker Janne Kristin, om hun har kommet inn på studiet - og det har hun!
Glad tar hun kontakt med Monica for å høre om hun har fått samme beskjed.
- Jeg hadde skrinlagt det hele, men da Janne Kristin ringte, så tenkte jeg at jeg måtte inn å sjekke likevel. Og da viste det seg at også jeg hadde fått plass.
Det ble ikke mye søvn den natta, men begge velger til slutt å takke ja.
De søker permisjon i fra jobbene sine og ikke lenge etter er det studiestart.
- Jeg har ikke angra en dag på den avgjørelsen, sier Monica. Janne Kristin nikker enig før hun tilføyer; - jeg hadde gladelig startet en gang til.
Trengte nye utfordringer
Janne Kristin takket ja, fordi hun etter 16 år i omsorgen følte hun trengte nye utfordringer.
- Man blir litt oppbrukt i faget sitt. Jeg liker godt å lære nye ting, men følte jeg sto på stedet hvil. Jeg ville ha faglig påfyll.
Som sykepleier kan man jobbe innenfor flere sektorer og ha ulike arbeidsoppgaver.
Monica søkte fordi hun ville ha flere ben å stå på.
- Selv om jeg har passert femti, skal jeg fortsatt stå i arbeidslivet i en god del år til. Med sykepleierutdanning til grunn, har jeg flere muligheter.
Overførte forelesninger
I den desentraliserte gruppa, er de syv i fra Hitra, en fra Frøya og to fra Trondheim.
Forelesningene blir direkte overført til klasserommet de disponerer på Hitra videregående skole.
De må inn til byen når de har seminarer eller praktiske oppgaver.
Det varierer hvor ofte. Noen uker er de kun på Hitra, mens de i praksisperiodene er i byen flere uker i strekk og kun drar hjem i helgene.
God støtte fra familien
Begge har måttet ofre en del underveis, men de sier det har vært verdt det. - Vi får igjen det på sikt.
Janne Kristin forteller at hun har to barn.
- Jeg har vært avhengig av andre i mitt nettverk, for å få dette til å gå opp. Så en stor takk til min mor og stefar som stiller opp.
Monica sier at hun ikke kunne gjennomført studiet uten sin samboer.
- For det er han som må ta den økonomiske belastningen når jeg går skole. Men han syntes absolutt jeg burde satse, og derfor skylder jeg han en stor takk.
De har fått mange spørsmål, blant annet rundt det at de taper inntekt og pensjonspoeng i forbindelse med studiene.
- Jeg tar noen arbeidshelger og ekstravakter inn i mellom, for å kunne bidra litt økonomisk. Men det har ikke vært et fokus for meg i det hele tatt. Jeg synes det er verdt hver ei krone, sier Monica.
Vil bruke kompetansen i kommunen
Sommeren 2016 er de ferdigutdannede sykepleiere, og begge ønsker å bruke den nye kompetansen sin i kommunen.
- Jeg kunne tenkt meg å fortsette på legekontoret, hvor jeg har vikariert tidligere. På et legekontor får man bred erfaring i møte mennesker i alle slags faser av livet, sier Janne Kristin.
Monica er litt mer usikker, men hun forteller at har trivdes godt i hjemmesykepleien.
- Det, i kombinasjon med arbeid på ei korttidsavdelingen hadde vært fint. Ellers hadde er det interessant å jobbe komprimerte turnuser ved Orkanger Sykehus. Hvis Aunøya kommer i gang igjen, kunne jeg godt tenkt meg å jobbe med rusomsorg.
Begge har drømt om å kunne jobbe med bistand i katastrofeområder.
- Nepal vil gi oss en forsmak på det.
Ut av komfortsonen
På sykepleiestudiet til HiST, får studentene muligheten å søke seg til et studieopphold i utlandet. Enten i Namibia, Nicaragua eller Nepal.
Både Janne Kristin og Monica søkte sistnevnte, fordi det er såpass fremment og forskjellig fra Norge.
- Nepal skal være et spennende og sammensatt land. Samtidig er det en av de fattigste landene i Asia, men folket der er gjestfritt og bærer fattigdommen med verdighet.
En del av landet ligger i Himalaya-fjellene, så det blir ikke strand og varme dit de skal.
- Vi er studentene som skal fryse i tre måneder vi, ler Janne Kristin.
Hun har tro på at hun kommer til å lære mye. Ikke minst om meg selv.
- Jeg valgte Nepal, fordi jeg ønsker å komme ut av komfortsonen min. Utfordre mitt verdisyn, og få innblikk i en annen kultur. Alt dette tror jeg vil utvikle meg til å bli en bedre sykepleier.
Ønsker luer og sokker til barna
I Nepal skal de ha praksis ved Kathmandu Medical College and Teaching Hospital. De skal innom ulike avdelinger og blant annet jobbe med nyfødte og barn. De skal også ta turer ut kommunehelsetjeneste.
Monica forteller at hun skal skrive bachelor om stigmatiseringen av HIV-positive kvinner.
Janne Kristin skal skrive om kengurumodellen. - Det er en omsorgsmetode som handler om hud til hud-kontakt. I Norge er det fokus på tilknytningen mellom mor og barn. I Nepal er det snakk om overlevelse.
I vinter er det spådd krise i Nepal.
For etter at det nylig ble vedtatt en ny grunnlov, har den indiske minoriteten i landet blokkert grenseovergangene.
- Det kommer ikke mat og medisiner inn til Nepal. Heller ikke brenn- og drivstoff, og dette vil går utover barna, særlig når vinteren kommer for fullt.
Derfor håper damene at strikkeglade øyværinger kan være med å bidra med små strikkende baby- og barneluer og små ullsokker som de kan bringe med seg nedover.
- Vi har begrenset med bagasjeplass, men hvis noen vil sende med oss annet smått som for eksempel kulepenner, så blir vi veldig glade for det.
Bidrag kan leveres til legekontoret på Fillan.
Deres livs reise
-Vi har en formening om hva som møter oss, men vi blir nok overrasket, sier damene.
- Det vi har fått høre, er at mange sliter med inntrykkene etter at de kommer hjem igjen, så vi kommer nok til å bli satt på prøve.
Monica sier hun har forventninger om at dette blir hennes livs reise.
- Jeg forventer at turen skal gjøre noe med meg, på godt og på vondt. For vi skal gjennom noen tunge dager også. Å komme i situasjoner, hvor vi møter åpenbar fattigdom uten å kunne hjelpe, blir knalltøft, legger Janne Kristin til.
Samtidig gleder de seg veldig og ser fram til hvordan de tre neste månedene vil bli.
Verdifull kompetanseheving
Damene oppfordrer alle som vurderer videreutdanning, til å gå for det. Selv om det til tider er tøft.
- Helger, kvelder og netter må brukes for å få ferdig ulike oppgaver. Det har vært perioder med snørr og tårer, der vi ikke har hatt tro på det å fullføre løpet ut. Men da har vi søkt støtte i hverandre.
Bachelorstudiet har også vært veldig lærerikt og fint, - vi kommer til å savne skolen og medstudentene våre.
Det er et stor behov for hjelpepleiere og sykepleiere i tiden framover, og det stilles stadig større krav til dem.
Janne Kristin og Monica ønsker å rette en stor takk til kommunen, som har gjort det mulig for dem å ta videreutdanning.
- Den kompetansehevingen vi har fått er verdifull. Den har vært viktig for kommunen, for brukerne og ikke minst vår egen utvikling.
Legger til rette
- Frøya og Hitra Ressurssenter står for det meste av kontakten med høyskoleinstitusjonen som kjører studieløpet. I dette tilfellet HiST, forteller senterleder Dag Willmann.
Ressursenteret legger ned mye arbeid i forkant studiet, - etter det, går det meste av seg selv.
Studentene holder denne gang til, ved Hitra videregående skole.
- Om videreutdanningen holdes på Frøya eller Hitra, er en kombinasjon av hvor de fleste studentene bor og tilgjengelig kapasitet ved skolebyggene, legger Willmann til.
Et populært tiltak
I dette tilfellet med videreutdanning av sykepleiere, ble det krevd en egenandel fra kommunene, forteller Dag Willmann.
- Både Røros og Fosen var interesserte, men der fikk de ikke med seg kommunene. Derfor ble det denne gang, bare Hitra kommune og Frøya kommune som gikk for det desentraliserte sykepleierstudiet.
Frøya og Hitra Ressurssenter har tidligere kjørt flere runder med videreutdanning, både bachelor-studier innen sykepleie og vernepleie.
Det har vært kursing og desentralisert utdanning over mange år. Hvor mange som har benyttet seg av tilbudet, har ikke Willmann full oversikt over.
- Men det er en god del som har benyttet seg av dette. Det har vært et populært tiltak.
Han er ganske sikker på at de kommer til å kjøre i gang et nytt tilbud.
- Vi skal gå i dialog med kommunene og vår felles kompetansekoordinator, for å høre hvor behovet er størst.
Satser videre
- Over mange år, har vi erfart at det er vanskelig å rekruttere høyskolekompetanse innenfor helse og omsorg, her i øyregionen. De som kommer flyttende hit med den kompetansen, drar ofte videre etter noen år, så vi har manglet en stabilitet. Fylkeslegen uttrykte også bekymring ei stund, for om mangelen på kompetanse grenset mot det forsvarlige.
Det sier kommunalsjefen for helse og omsorg i Hitra kommune, Harald M. Hatle.
Flere sykepleiere
Hitra og Frøya kommune har derfor jobbet i fellesskap, for å kunne gi øyværinger et godt videreutdanningstilbud lokalt. De har blant annet inngått en avtale med HiST for å øke andelen sykepleiere på begge øyene.
- Vi har gitt tilbudet til våre ansatte fremfor å rekruttere uten i fra. Dette fordi det er større sjanse for å få beholde de som allerede er etablerte her.
Det har også blitt en del økte behov i helse og omsorg, etter at samhandlingsreformen ble satt i gang.
- Kommunene fått flere oppgaver. Og brukerne skal tilbake til kommunene, raskere enn tidligere.
Hatle sier det kommer til å bli utfordringer i helsevesenet i tiden framover, med tanke på både eldrebølgen, rus og psykisk helse.
Kartlagt sykepleierstudentene
Nylig, har kommunene hatt individuelle samtaler med sykepleierstudentene sine.
- Dette for å kartlegge hva de er interesserte i å jobbe med i kommunen, når de snart er ferdige.
I tillegg er det gledelig at de også snart skal i gang med enda et lokalt tilbud, sier helsesjefen.
- Vi har ti-tolv innvandrere og flyktninger som starter på et tilrettelagt utdanningsløp som helsefagarbeidere, etter jul. I tillegg til helsefagene, skal de også ha norsk og samfunnsfag på timeplanen.
Vernepleierutdanning
Tidligere har de også hatt lignende utdanningsløp, forteller Hatle.
- Flere av dem jobber som sykepleiere hos dem i dag, og de er nærmest for ryggraden å regne i helsevesenet vårt lokalt.
Hatle forteller at det planlegges videre satning på desentralisert utdanning.
- Vi håper det skal bli mulig å starte en vernepleierutdanning lokalt i samarbeid med HiST i 2017. Det blir med samme mal og treåring høyskoleløp som sykepleierstudentene nå har vært gjennom.
I tillegg er det mulig at SiO (Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen), prøver å arve modellen vi har kjørt nå, rundt felles utdanning.
Begge kommunene har gått inn med en del økonomi, til den desentraliserte utdanningen.
- Selv om det koster oss en del, er det en god investering, slår Hatle fast.