Oppdrettseventyret til Salmar startet på trøndelagskysten. Nå har forskere funnet ut at havområdene nord-øst for Frøya er spesielt godt egnet for tareproduksjon.
- Resultatene er veldig nyttig og spennende. Dette viser at Trøndelag har fantastisk matproduksjonsareal for fremtiden, som vi ikke har visst om før. Vi ønsker å være en pådriver i utviklingen av en ny industri for tareproduksjon, sier Sigurd Bjørgo, fagleder i Trøndelag fylkeskommune i en artikkel for SINTEF Ocean.
Lokalavisa Hitra-Frøya har fått tillatelse til å gjengi innholdet.
Den ferske SINTEF-rapporten "Potensialet for dyrking av makroalger i Trøndelag" er skrevet på oppdrag for Trøndelag fylkeskommune. Hovedformålet med arbeidet var å kartlegge gode områder for makroalgedyrking i Trøndelag, samt vurdere fremtidsutsiktene for næringen. Forskerne har brukt simuleringsverktøyet SINMOD i selve kartleggingen. De har også gjennomført dybdeintervjuer med representanter fra makroalgenæringen i Trøndelag.
Simulerer hvor taren vil trives best
Ved hjelp av en fysisk-biologisk havmodell har vi funnet ut hvor strøm, temperatur og næringsforhold er best for makroalgeproduksjon. Dette er et dataverktøy som er utviklet spesielt for dette formålet. Vi har også vurdert hvor det er plass til å drive med produksjon for å unngå arealkonflikter, sier seniorforsker i SINTEF Ocean, Ole Jacob Broch.
Den absolutt beste lokasjonen for taredyrkning utenfor trøndelagskysten er området nord-øst for Frøya. Dette er et område et stykke unna kysten, hvor det i dag ikke finnes mye annen industri. Blant de kystnære plassene som utmerket seg positivt i undersøkelsen, var den sørlige delen av Frohavet og områdene rundt Storfosna, Leksafjorden og i Dolmsundet.
- Vi har store ambisjoner om at taredyrkning skal bli en ny industri i Norge, hvor tare kan bli et viktig råstoff til både mat, dyrefôr og bioenergi. Det er allerede stor interesse for å bruke lokalt dyrket tare til mat og fôr, sier daglig leder i Seaweed Energy Solutions (SES), Jon Funderud.
Pilotanlegg utenfor Frøya
SES har et pilotanlegg for taredyrking utenfor Frøya og ønsker på sikt å utvide produksjonen i nye områder. De kommer til å bruke data fra undersøkelsen når valgene skal tas.
- Verktøyet SINTEF har utviklet er svært nyttig for å finne ut hvor de beste områdene for dyrkning befinner seg og hvor stort dyrkningspotensialet i de ulike områdene er, sier Funderud, som merker økt interesse for tare både i Norge og Europa.
I Asia er dette en stor industri, mens vi bare har sett begynnelsen i Europa. Men matmarkedet og ikke minst produsentene av dyrefôr viser nå økt interesse. De ser at det er en egen verdi i at ingrediensene er dyrket lokalt, i stedet for at vi importerer dem, sier Funderud.
Ønsker mer lokal matproduksjon
Fylkeskommunen er opptatt av at det fortsatt er mye som må på plass før tare kan dyrkes i stor skala i Norge.
- Det er fortsatt en del kunnskapshull både når det kommer til dyrkning, høsting og prosessering av makroalger. I stedet for å importere råstoffene, bør vi nå bruke tid og penger på å utvinne råstoffet selv. Det er både mer bærekraftig og sikrere, avslutter Sigurd Bjørgo.