Leder i Frøya næringsforum, Torill Marit Pettersen, sier hun får urovekkende signaler fra næringslivet generelt, og de firmaene som transporterer/bruker store transportører spesielt.
- Jeg tror sentrale myndigheter kanskje ikke aner hvor ille det er. Transportører forteller at det aldri har vært så dårlig som nå, vi har ikke ferjer til å avlaste om noe skulle skje, det er helt fortvilt. Telehiv har vi alltid hatt, men nå smuldrer veien opp og glir ut. Det er stor fortvilelse i næringslivet over hvor dårlige veiene er blitt på kort tid, sier Pettersen til lokalavisa.
Nordskaget-Flatval er ille, Kjerringvåg-Vettastraumen er praktisk talt i oppløsning. Sporete asfalt "kaster" små og store kjøretøyer fra side til side i veibanen. Fv. 714 internt i øyregionen og til Orkanger er blitt en prøvelse for transportørene. Stig Sæther i Frøya transportsenter mener det aldri har vært verre enn det er nå etter denne vinteren.
- Næringslivet ekspanderer i stort tempo, men myndighetene ser ikke ut til å ha fått det med seg. Transporten øker og veien smuldrer opp. Veien til og fra Hitra/Frøya er bygd for hest og vogn på 1900-tallet og er nesten liknes i dag. Nå er asfalten mye verre enn den noen gang har vært, sier den erfarne transportøren.
Frøya transportsenter har ti vogntog på veiene til og fra øyregionen hver eneste dag, i tillegg kommer fem biler på interoppdrag på øyene. Sæther er oppgitt over standarden, og forteller at det går både på trafikksikkerhet og økonomien løs. Han mener det er like før hovedfartsåren til/fra øyregionen kollapser. - Med flere milde vintere har det røynet på gjennom fukt og nedbør. Dette er ikke telehiv, men direkte forfall. Mange steder er asfalten borte og vi er nede på pukken. Veiene kollapser før noen rekker å legge ny asfalt. Allerede ligner det anleggsområder enkelte steder, sukker han. - Vi har fått noen nye tunneler, ja, men det gjøres ikke noe med alle de andre veistrekningene.
- Asfaltlukta er ikke direkte uutholdelig
I helga skrev lokalavisas nettutgave om Hitra Høyres Dag Willmann, som forrige helg var på landsmøtet i Høyre. Willmann var på talerstolen og ga ros til Regjeringen for satsingen innen samferdsel. Han minnet likevel om at det er forferdelig mye å ta igjen med forfallet på norske veier.
- Jeg uttrykte likevel tro på regjeringens satsing, og at jeg forventer flere asfaltkroner til regionen i årene fremover, sier Hitra-politikeren til lokalavisa.Tidligere i år sendte også et samlet politisk miljø på Hitra inn "bekymringsmelding" til fylkeskommunen og pekte på veistandarden.
Stille protest?
For få uker siden fokuserte lokalavisa på den manglende innbetalingen av 3 millioner kroner fra Frøyas næringsliv til bruprosjektet over Dolmsundet. Pettersen i Frøya næringsforum sier hun kan forstå dersom dette bunner i en stille protest mot veivedlikeholdet i regionen.
- Jeg vet ikke, for jeg har ikke spurt dem. Men man kan forstå det uifra det dårlige vedlikeholdet, ut fra manglende budsjett på vedlikehold, forsinkelsene på Dolmsundbrua og utsettelse av veien utenom Krokstadøra. Det er faktisk ikke samsvar mellom de politiske prioriteringener og den prosentvise næringsaktiviteten som øyregionen står for sammenlignet med resten av landet, sier Pettersen og viser til at øyregionen står for 40 prosent av fylkets eksportverdier.
Stig Sæther i Frøya transporsenter mener veistandarden både er blitt en sikkerhetsrisiko og en økonomisk byrde.
En økonomisk byrde
- Det skjer overalt; veien er utslitt og skeiv overalt. Sporene gjør at bilene kastes hit og dit. Sporene er så dype at hjulene bare kjører på kanten av sporene og det medfører voldsomt med ekstra-slitasje på dekkene, sier Sæther. - Det gir oss som kjører internt i regionen ekstra høye kostnader sammenlignet med de som kan kjøre på for eksempel Frankrike. De har mange flere kilometer med god vei å fordele slitasje-kostnadene på. Det blir derfor alvorlig mye dyrere for oss å drive.
- Du høres oppgitt ut?
- Ja, jeg er oppgitt. Volumet bare øker og øker, uten at det virker som myndighetene skjønner det. Salmar alene skal produsere 160.000 tonn i år og det øker til 200.000 tonn neste år. I tillegg kommer Lerøy og Marine Harvest. Transporten øker i hurtig tempo, men ingenting skjer. Nå må noen skjønne at vi også må reparere de veiene vi allerede har, sier Sæther.