Eivind Luthen i Pilegrimsfellesskapet St Jakob ser tilbake på sommerens pilegrimseilas med stor glede. Pilegrimsfellesskapet er en ideell organisasjon med formål å spre kjennskap til og forståelse for pilegrimsvandringer nasjonalt og internasjonalt.

- Hitra byr på gode råvarer. Traktørstedet Landstyrker´n frister langveisfarende med kamskjell, hjort, hvalkjøtt laks og krabbe. Kamskjell er pilegrimsmat “par excellence”. Alle pilegrimer som vandrer til Santiago har et kamskjell hengende på sekken. Jeg gleder meg til ta med den spanske ambassadøren til Hopsjø, gi ham en smak av havfersk kamskjell og fristende pilegrimslaks, sier en engasjert historiker Eivind Luthen.

Pilegrimenes seilas

I forbundet “Kysten” sitt medlemsblad publiserte Luthen i 1991 for første gang pilegrimenes seilas til Trondheim. I samme nummer hadde han også med noen sider om Hopsjø og stifteren Tor Bugten og hans våpendrager Magnar Karlsen.

- Dette var driftige kulturentreprenører som jeg fikk stor respekt for. Men jeg kan takke Ivar Grong Nesset for at jeg ble kjent med norskekysten. I 1986 inviterte han meg med på seiltur fra Oslo til Hitra. Det resulterte i en liten bok “I Pilegrimenes fotspor».

Boka utløste interesse hos Miljøverndepartementet som startet arbeidet med å merke pilegrimsrutene. Mange veier kom på plass, men få tenkte på kystleia.

Pilegrimshistorien

Eivind Luthen mener de historiske kildene om sjøfarende pilegrimer er fragmentariske og diskutable.

- Den norske pilegrimshistorien er dårlig belagt, men det er den også i mange andre land. Selv er jeg opptatt av å finne nye muligheter. Hva kan gjøres for å revitalisere pilegrimsveiene, kystleden inkludert. Hva slags innhold skal dette fylles med? Hva kan gjøres for å skape en attraktiv reiserute fra havn til havn, spør Luthen.

I Europa omtales pilegrimsveiene ofte som kulturveier. Det har han sans for.

- Disse veiene byr på en sakte reise, gode møter, lokalkultur, nærhet til naturen og småskala-herberger. Mange av servicetilbudene eies lokalt, slik at fortjenesten forblir i bygda.

Han forteller at de mest populære pilegrimsveiene i Europa er under press.

- I fjor ble Santiago de Compostela besøkt av ca. 280.000 pilegrimer. Men mange søker nye ruter, gjerne utenfor allfarvei. Hva med kystleia? Norge er – som kjent – først og fremst et langstrakt kystland, og noe av det mest uberørte i Europa.

Hardangerjakta Mathilde

I to sesonger seilte hardangerjakta Mathilde fra Stavanger til Trondheim.

Ombord var 20 personer pluss mannskap. Formålet var å samle erfaringer. Var dette noe som kunne anvendes i pilegrims-sammenheng?

- Svaret er ja. Definitivt. Været kunne riktignok være fuktig og kaldt, selv sommerstid. Men det gjorde ikke noe, Det var nok å glede seg over, hver dag bød på havvidde og nye himler, mener historikeren.

Et slags maritimt zen-landskap

Eivind Luthen forteller om gode opplevelser under seilasen med Mathilde.

- Ørn ble ofte observert, stille vingeslag i det fjerne. Sel og nise lekte rundt oss. Atlantiske fjell liksom fløt ubevegelig på havflaten. Aldri har jeg opplevd så mange nyanser i grått; der være seg sjøen, øyene rundt oss og horisonten.

- Hver dag “seilte vi så sakte vi kunne,” nådde likevel havn, og en ny sjøbygd. Alle steder ble vi møtt med vennlighet og interesse. Bare måkene kjeftet.

Kystkirkene ble åpnet, fortalte om folk som hadde seilt her før.

- Fra havgapet gikk kursen – en dag – mot Dolmsundet. Her er kulturlandskapet preget av småbruk, naust, frodige øyer, trange sund og fri natur. Uten travelt mas. Hvitkalka Dolm kirke ligger innbydende til, skjult av gamle løvtrær. 1100-talls kirken og «tornerose-ruiner» har mye å fortelle for de som er nysgjerrig. Spesielt gledet jeg meg til å nå Hopsjø. Her er god havn, mat å få og mye historie.

Sjelegodt for en bygutt

På hans tippoldefars tid var dette handelsstedet et lite samfunn som inkluderte pakkhusbrygge, bakeri, smie, skjenkestue, hovedhus og mye mer. Hopsjøjekta gikk til Spania med klippfisk og returnerte med ”Ædlere varer fra det store udland”.

- I dag er det lokalhistorien som preger Hopsjøen. Hvalfangstutstillingen gleder en gubbe som har vokst opp i Svend Foyns hjemby.

- Ved brygga ligger gamle båter fra sildefisket, de tas vare på av Kystlaget Nattseilerne. I Kremmerboden har tiden stått stille i hundre år, dropsene har samme smak og utseende som da jeg var seks år.

- På kveldstid pleier jeg å rusle langs stiene, får syn på beitende hjort hvis jeg beveger meg forsiktig. Sånt er sjelegodt for en bygutt.

En av grunnene til Hopsjø-besøket var å hente en kasse laks.

- Formålet var å frakte laksen med jekta til Trondheim, og overlevere fisken til ordfører, biskop og Adresseavisa. Vi ville skape blest om et nytt produkt.

Jeg takker også ordfører Ole Haugen som var med på dette stuntet. Det fikk god mottagelse i Trondheim. Laksen var edle saker, fineste spekevare som vi døpte «Pilegrimslaks». Gode og relevante historier er knyttet til denne fisken.

- Mat og drikke smaker ofte bedre når den knyttes til en fortelling, tenker jeg. Ofte serverer jeg linjeakevitt. Ikke alle vet at Lysholm ble skapt ved en tilfeldighet.

Noen fat ble sent med briggen “Trondhiems Prøve» til Indonesia i 1805. Men spriten ble med tilbake til Trondheim. Akevitten hadde gått gjennom en modningsprosess og smakte bedre. Dette la grunnlaget for den moderne akevitten.

Bedrift?

Luthen forteller at Dolm kirke er viet til den keltiske helgenen Kolbein.

- Hans kjennetegn er laks. Historien forteller at svenske pilegrimer fanget laks på vei mot Nidaros som også kan skilte med lakseelv. Flere lignende fortellinger er trykket på emballasjen som følger spekelaksen. Håpet er at produktet selges over det ganske land, hvorav noen kroner tilfaller Hopsjø.

- Nærbutikken på Melandsjø forteller om stor etterspørsel etter Pilegrimslaksen.

Hopsjø har stort utviklingspotensial. Her er overnattingsmuligheter. Hus kan istandsettes og fylles med interessante aktiviteter, fortellerverksted for barn eller saltfiskproduksjon? Selv drømmer jeg om en liten bedrift som sender pilegrimslaks til mange land, sier Eivind Luthen.