Stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø og hitraordfører Ole Haugen, begge Arbeiderpartiet, er enige om hva som må prioriteres innenfor samferdel: nå må det skje et krafttak på vedlikehold av fylkesveiene.

Hitra kommune vedtar torsdag sin høringsuttalelse til ny veistrategi for Trøndelag fylke. (se nederst i saken) Hvis det ikke skjer endringer i møtet, vil uttalelsen ha et punkt nummer en som sier at de vil ha et krafttak for veivedlikehold. De peker i første rekke på fv 714, men også på enkelte tilførselsveier.

- Dette går på alt fra reasfaltering til grøfterens og drenering, tiltak som gjør at vi tar vare på veikroppen. Vi har veier hvor det ikke hjelper å bare legge på ny asfalt, sier Ole Haugen.

Kirsti Leirtrø er i øyregionen for å delta på NAFs folkemøte om fylkesveiene. I dette møtet ble fylketskommunes prioriteringer et tema. Leirtrø har vært samferdselpolitiker i fylket, men sitter nå i transportkomiteen i Stortinget. Hun er klar på at det er Stortinget og regjeringen som må bidra hvis Hitras ønske om en krafttak skal gjennomføres.

- Det har vært en diskusjon om fylket er en god veieier, og om veiene prioriteres nok. Men alle vet at fylket ikke er noen skatteinnkrever, og at det er staten som styrer hvor mye penger fylkeskommunene skal ha. Hvis det hadde vært slik at det er politikerne i Trøndelag som ikke vil prioritere vei, så hadde man sett det når man sammenlignet med andre fylker. Men det er jo like dårlig over hele landet, og det er andre fylker som har større etterslep på veivedlikeholdet enn Trøndelag. Så dette handler om at staten må gi fylket muligheten til å bli en bedre veieier,  sier Leirtrø.

Før Stortinget tok ferie, fremmet Senterpartiet et forslag om en veidugnad, som gikk på å få til et spleiselag mellom stat og fylker. Et forslag Ap og de øvrige opposisjonspartiene stilte seg bak. Dette ble nedstemt av flertallet på Stortinget, som i stedet vil utrede en belønningsordning der staten kan komme inn med penger på "gode" veiprosjekter rundt om i fylkene.

Leirtrø viser til at en slik ordning tidligst vil være oppe å gå i 2021.

- Vi kan ikke vente så lenge. Derfor må det også komme mer penger over statsbudsjettet, sier hun.

Høringsuttalelsen:

Hitra kommune (vedtatt i formannskapet, foreløpgi ikke i kommunestyret) har uttalt følgende uttalelse til strategidokumentet «Delstrategi veg»:

" Det er positivt at det tas utgangspunkt i visjoner og mål for det nye fylket, og herunder erkjenner at «Delstrategi veg» skal bidra til å nå de viktige målene om «Balansert utvikling i Trøndelag» og «Livskraftige distrikter».

 Hitra kommune er også fornøyd med tilnærmingen og invitasjonen som ligger i høringsdokumentet. Det er positivt at man nå setter mer søkelys på behovet for utbedring av kritiske flaskehalser og behovet for bedre prioritering av det generelle vedlikeholdet og driften av fylkesveiene. Her må det kort og godt komme et krafttak.

 Det aller viktigste som knytter seg til temaet samferdsel generelt og vei spesielt er å gjøre hverdagen mer trafikksikker, enklere og mer funksjonell for innbyggerne – samfunnslivet og næringslivet. Dernest kommer framkommelighet, hensynet til klima og miljø og ikke minst det å bli mer attraktiv for bosetting og nye arbeidsplasser. Sistnevnte har vært et forsømt tema for kysten av Trøndelag, noe som ikke samsvarer med betydningen av kystsamfunnenes bidrag til den nasjonale og regionale verdiskaping og eksportinntekter. En betydning som ikke forventes å avta, tvert om; den forventes å øke.

 Prioriteringene innen vei må også gi størst mulig direkte samfunnsøkonomisk nytte gjennom redusert veislitasje. Herunder blir det dermed også svært viktig at det henger best mulig sammen med andre samferdselsløsninger, blant annet person- og godstransport som kan og må overføres fra vei til sjø. Regionale knutepunkt blir dermed enda viktigere å prioritere, og i den sammenheng viser Hitra kommune til sin uttalelse den 15.09.17 vedrørende knutepunkt – «viktige kryss».

 Selv om samferdselsstrategien skal omhandle de interne forhold i fylket, er det etter vår oppfatning også viktig å peke på behovet for å opprettholde og forbedre samferdselstilbudet med områdene utenfor fylket. For Øyregion og Hitras del gjelder dette særlig i forhold til nabokommunene på Nordmøre, der vi blant annet finner betydelige felles næringsinteresser. De svært begrensede pendlingsmulighetene er en betydelig hemsko for næringsutviklingen, og påkysten i vår del av fylket er det mye som gjenstår før det kan benevnes som et

velfungerende og attraktivt bo- og arbeidsmarked. I dette bildet må man for øvrig se hele kystaksen mellom Nordmøre og Fosen (Kristiansund-Ørlandet), noe som også vil lette tilgangen til flytilbud.

Mer konkret så vil Hitra kommune uttale:

  1. Et krafttak for vedlikehold og enklere oppgradering må prioriteres

Grunnet de alt for mange ulykkene og fremkommelighetsproblemene i regionen, så må fylkeskommunen prioritere opp generelt veivedlikehold som bedre drenering og utbedring av veilegemet, reasfaltering, strøing og brøyting. Spesielt gjelder dette Fv 714, men også enkelte tilførselsveier.

Typiske flaskehalser med hyppige trafikkstopp på vinteren er Strømsvikbakken i Barmfjorden og Rønningsbakken på strekningen ut mot Knarrlagsund (Mariene Harvest og Hitramat). Disse utfordrende bakkene representerer i tillegg også et betydelig trafikksikkerhetsproblem.

For øvrig, under dette punkt:

-          Håndbok R610 må tilpasses virkeligheten – de krevende og skiftende vær- og føreforholdene som gjelder for fylkesveiene på kysten

-          De foreslåtte funksjonsklasser må, for noen få strekninger på Hitra, oppgraderes.

  1. Lakseveien er mer enn veien gjennom Snillfjord

Det er viktig å understreke at «Lakseveien – FV 714» er mer enn strekningen Sunde-Stokkhaugen. Den går fra Frøya til Berkåk, og dette må også hensyntas og få prioritering i de framtidige planer, bl.a. gjennom den såkalte Orkdalspakken. I forbindelse med utbedring av strekningen Sunde – Stokkhaugen må det for øvrig påaktes at for store standardsprang, mellom de prioriterte delprosjektene som utbedres, så vil det fort oppstå en ny type ulykkesrisiko.

  1. Gang og sykkelveier (G/S-veier)

Hitra kommune har knappe 4 km totalt med G/S-veier. Det er dermed lett å skjønne at dette gir store utfordringer i plansammenheng. Manglende gang- og sykkelveger hemmer dermed utbygging av boliger/ boligfelt langs det fylkeskommunale vegnettet ved at det gis avslag på søknader om avkjørselstillatelser. Og avledet fra dette så oppstår det også problemer når man søker å samordne nærings- og boligutviklingen på en bærekraftig måte.

For å komme et steg videre, så har dermed Hitra kommune i egenregi regulert inn gang- og sykkelvegtraseer langs det fylkeskommunale veinettet i nærområdet til kommunens oppvekstsenter. Men så langt har dette gitt null uttelling i form av prioritering og utbygging. Avledet fra dette har kommunen dermed endret på sin prioriteringsliste for å få kunne ta del i pilotprosjekt knyttet til forenklet gang- og sykkelløsning fra Sandstad til Badstuvika.

  1. Knarrlagsund bru

Hitra kommune registrerer Statens vegvesen sine vurderinger om at denne brua er i en kritisk tilstand. Brua må derfor snarlig enten oppgraderes eller helst avløses av ny bru. Dersom en annen lokalisering – en annen trase – er aktuelt, så ber kommunen om at dette blir kommunisert og avklart snarest.

  1. Om knutepunkt:

a.      Jøsnøya/Sandstad er et regionalt knutepunkt og kollektivkryss.

Beliggenheten er midt mellom de to byene Trondheim og Kristiansund. Dette er et sted hvor både båt og buss møtes i dag og det er bygd opp med gode servicefunksjoner. Det er tilrettelagt for personbiltrafikk, omlasting, parkering i området og det kan potensielt utvides ved behov.

Havneutbyggingen og industri-/næringsområdene (Hitra Kysthavn og Hitra industripark) vil også styrke behovet for å beholde og videreutvikle dette området som «kryss» og som et viktig regionalt knutepunkt.

b.      Behov for «park and ride» langs FV 714

Det er i strategidokumentet pekt på begrepet «kryss», hvilket vi tolker som Viktige knutepunkt. Rent generelt må det av dette avledes behov for at det opprettes funksjonelle «park and ride» (p & r) anlegg med busskur ved den gjennomgående vegtraseen fra Frøya til Orkdal, dvs. langs Fv 714. Dette innebærer at det på Hitra etableres nytt p & r anlegg ved kryss på Dolmøya samt montering av busskur ved kryss Dolmsundet.

  1. Sjøverts transport

Sjøverts uttransport av regionens betydelige eksportproduksjon bør få et større fremtidig fokus. Dette begrunnet blant annet i etablering av sjøverts tilbud som et supplement til dagens transport på fylkesveien, med den direkte betydning at veinettet avlastes og dermed veislitasjen reduseres. Sjøverts transport vil for øvrig øke trafikksikkerheten, det vil bedre framkommeligheten på veien og det vil bidra til at målet om økt, men bærekraftig havbruksproduksjon blir oppnåelig. En slik uttransport vil også øke muligheten (på retur) for mer sjøverts transport av gods som skal inn til Trøndelag og Midt-Norge.

  1. Fergeforbindelse til Nord-Møre – en del av «Midt-Norges Kystriksvei»

Med begrunnelse i både trafikksikkerhet, framkommelighet, risiko og sårbarhet, redusert veislitasje, klima og miljø, samt en mer attraktiv og mindre sårbar bo- og arbeidsmarkedsregion, så vil en slik fergeforbindelse utgjøre en positiv og betydelig forskjell. Hitra kommune er derfor glad for at Trøndelag fylke jobber sammen med vårt nabofylke i sør for å få realisert denne forbindelsen.

Forbindelsen vil for øvrig utgjøre en svært viktig del av det som må bli en framtidig «Kystriksvei» - en vei som inkluderer en såkalt «tverrforbindelse» fra Snillfjord over til Lensvik/Agdenes og en undersjøisk tunnel fra Agdenes over til Fosen (Ørlandet/Rissa). Derfra igjen; videre nordover til kysten av den nordlige delen av fylket.

  1. Oppsummering og som enda mer konkrete innspill til fylkeskommunens handlingsprogram:

a.      Bedre løpende vedlikehold av fylkesveiene, dvs. drenering, punktvise utbedringer i grunn, reasfaltering og bedre vintervedlikehold. Håndbok R610 må tilpasses de faktiske forhold – virkeligheten.

b.      Jøsnøya må videreutvikles som et viktig regionalt knutepunkt

c.       Følgende strekninger må opp fra funksjonsklasse D/E til C:

-          Fra avkjøring FV 714 til Knarrlagsundet/Marine Harvest, Ulvan

-          FV713 fra Sandstad til Laksåvika (til planlagt fergeleie for fergeforbindelse til Nord-Møre)

-          Fra FV 714 og kryss Dolmøya til Kjerringvåg

-          Forlengelse av funksjonsklasse C med ca. 2 km, Hestvika og Børøsund

d.      Opparbeidelse/oppgradering av «park and ride» på Dolmøya og ved Dolmsundet

e.       Utvikling og realisering av flere G/S-veier på Hitra etter modell «Forenklet gang- og sykkelveiløsning», ref. kommunens ferdig regulerte og prioriterte strekninger for G/S-veier

f.        Utbedring av flaskehalsene – «problembakkene» - Strømsvikbakken og Rønningsbakken

g.      Utbedring av eller ny Knarrlagsund bru

h.      Fergeforbindelse til Nord-Møre, med tilhørende bygging av fergeleie på Laksåvika

i.        Økt fokus og prioritet som fremmer sjøverts uttransportering av regionens eksportproduksjon

j.        Utbedring hovedveinettet fra Frøya til Berkåk inkl. «Orkdalspakken»

k.      Vei mellom Snillfjord – Agdenes

l.        Tunnel Agdenes – Ørlandet/Rissa