– Det er jeg som har tatt initiativ for markeringen, men jeg har fått litt hjelp fra kommunen med ordfører og administrasjon, sier Oleksandr Ivaniuta som selv er fra Ukraina.
Han planlegger en demonstrasjon/støttemarkering mot krigen, utenfor rådhuset i Fillan. Ifølge Oleksandr er det bare 7-8 Ukrainere på Hitra og Frøya, og han håper andre øyværinger også vil stille opp.
Der vil de informere om hvordan folk nå kan hjelpe.
– Det er ikke lagt opp til så mye program, det er for folk som vil vise sin solidaritet, sier Oleksandr.
Han håper både hitter- og frøyværinger kommer på lørdag.
– Jeg jobber innen helsevesenet både i Hitra og Frøya kommune, og jeg håper kollegaer og andre kommer.
– Familien vil ikke reise fra landet
Oleksander kommer fra byen Tetiev, rundt femten mil sør for Kyiv. Han har daglig kontakt med moren og familien i Ukraina.
– Vi bor på Hitra, men nå er vi med dem i Ukraina, hele tiden. Russerne kommer nærmere og nærmere. For 3- 4 dager siden var det mulig å komme seg bort, jeg tror det er nesten umulig nå.
Han forteller at han følger med på det som skjer i hjemlandet på Ukrainsk Tv over internett.
– Det er ikke alt vi får se på norsk TV. I sendingene fra Ukraina er det mer detaljert og det vises hvor bombingene skjer.
Oleksander ber folk i Norge ta imot flyktninger, men forteller at hans egen familie ikke har planer om å reise til Norge.
– De sier at vi skal stå til det er slutt. De vil være i hjemlandet.
Broren dro i krigen og moren opererer skadde
Nylig fortalte han også i Hitra-Frøya hvordan folk kan hjelpe flyktningene som kommer til Norge.
- Hvis det kommer barnefamilier, så er det spesielt barneutstyr og leker. De vil også trenge psykologisk hjelp, Sammen med moren til datteren Diana, har han allerede samlet inn barneleker og andre ting barn trenger.
Han oppfordrer til å donere penger til ukrainske organisasjoner, eller gi utstyr i form av medisinsk utstyr, redningsutstyr, militært utstyr (ikke våpen), og mat.
Han vil også starte en innsamling av medisinsk utstyr, som han vil sende til Ukraina. Han forteller om sin mor, som er pensjonert kirurg og kreftsyk, men som nå jobber frivillig på et sykehus for å operere soldater og sivilbefolkning som blir skadet av russerne rundt og i hovedstaden Kiev. Hun bor i byen der Oleksandr er vokst opp.
- De må operere med hodelykter og lys fra mobiltelefonen for å unngå at vinduene på sykehuset blir opplyst, for å unngå rakettangrep. Russerne bryr seg ikke om å unngå sivile mål, de bare bomber, forteller han.
I samme by bor også Oleksanders to brødre.
– Min eldste bror dro i krigen i går, forteller han fortvilt.
– Men alle i Ukraina snakker nå om at vi kommer til å vinne. Det vil vi gjøre, sier han, og klarer å få frem et lite smil.
Fordømmer angrepet, vil jobbe aktivt for mottak av flyktningene
Har pakket over 200 esker og poser med nødhjelp