I ei skildring av vårfiske i Titran rundt 1900 (trykt i Årbok for Fosen 1970) forteller forfatteren om en seilas fra Imsterfjorden (Snillfjord) til Titran. I denne sammenhengen nevnes stedet Rognan:
«Den laglege medbøren heldt seg, og det bar framom Sør-Leksa og dei nifse steinrøysgrunnane med namnet Rognen’ til høgre og til vinstre Børøyholmen fyr …».
Navnet Rognan viser til et vidt, grunt område på vestsida av Sør-Leksa. Mellom Leksa og området går ei smal renne, om lag 25-40 m. Sjødybden i Rognan på utsida av renna er under 10 meter. To mindre holmer bryter havflata, i tillegg ligger her en undersjøisk grunne og ei lang rad enkeltsteiner – det er med andre ord god dekning for beskrivelsen «dei nifse steinrøysgrunnane».
Slik landskapet er, er det god grunn til å tro at det gammelnorske ordet (h)raun ligger bakom navnet, med innholdet ‘steingrunn, ur, røys’.
Samme navnet er brukt om mange øyer og holmer andre steder i landet (for eksempel i Vega og Agdenes) og stedene kjennetegnes ofte av mange og store (rulle)steiner.
Natt til 12. oktober 1885 oppdaget fyrvokteren på Børøyholmen at et skip hadde gått seg opp på et skjær i nærheten. Ting tyder på at det kan ha vært nettopp på Rognan. Kona tok over vakta på fyret mens mannen reiste inn til Hitra og fikk med berg-ingsfolk tilbake. Da de kom fram, lå skipsbaugen under vatn og sjøen vaska over dekket. Havaristen var et engelsk dampskip på vei fra Lofoten med tran og guano. Alle om bord, både passasjerer og mannskap, ble reddet.