Dolmsundbrua er tatt i bruk. Det betyr at store deler av Ut-Hitra får ett nytt trafikkmønster og nye knutepunkter. Hitra kommune benyttet derfor anledningen nå til å holde et folkemøte for Ut-Hitra (gamle Hitra kommune) for å få innspill til arealplanen som skal rulleres.

Ufullstendig gang og sykkelvei

Et tema direkte knyttet til nybrua ble diskutert. Selve brua har nemlig fått gang- og sykkelvei, men det har ikke tilførselsveiene til brua. Myke trafikanter må gå eller sykle langs kjøreveien på begge sider. Videre ble også det nye krysset hvor man tar av mot Melandsjø beskrevet som uoversiktlig og trafikkfarlig. Ordfører Ole Haugen viste til at brua underveis i byggingen hadde blitt betydelig dyrere, og at han antok at manglende gang- og sykkelvei haddde blitt saldert bort. Han mente kommunen må gjøre en jobb mot veieier og utbygger, hvis kommunens reguleringsplan for brua ikke er oppfylt.

Attraktivt for å bygge og bo

Møtet på Dolmsundet ble inndelt i diskusjonsgrupper, som summerte hvilke utfordringer og muligheter man så for lokalsamfunnet sitt. De fleste gruppene påpekte at det må gjøres grep for at området skal bli attraktivt å bosette seg i.

Erik Knutshaug summerte for sin gruppe, og viste til at Ut-Hitra for øyeblikket har tre regulerte boligfelt, på Melandsjø, Kjerringvåg og Barman. Ingen av disse feltene har attraktive tomter igjen.

- De tomtene som er igjen, er det ingen som vil bygge på. Det må åpnes for nye boligfelt, og det må gjøres i attraktive områder med sjøutsikt. De tomtene som er igjen i de eksisterende boligfeltene kan med fordel gjøres om til næringsarealer. Det vil ikke skade noe om man får næringsvirksomhet fra mindre foretak der, sa Knutshaug. Ordføreren påpekte at det var viktig at grunneiere til potensielle boligområder kommer på banen, slik at slike områder kan tas inn i arealplanen.

Den gyldne "rødliste-vei"

Begge sidene av Dolmsundet er rike på fornminner og områder av natur- og kulturhistorisk verdi. Dette gjør at store arealer er båndlagt, og ikke kan benyttes til f.eks utbygginger. Flere oppfordret til at man ikke bare måtte se på dette som en hemsko, men også som en mulighet. Man har både Hopsjøbrygga og middelalderkirka på Dolm, en av landets største tettheter av steinalderbosteder, samt en rekke andre kultur- og naturskatter i området.

- På Inderøya har man skapt den gyldne omvei. Her har vi mulighetene som til å skape den gyldne "rødliste-vei", sa Tore Knut Meland, med henvisning til at det at man både har vernede fuglearter og mange vernede bygg og områder som kan utnyttet til turisme.

Infrastuktur

Infrastruktur i ordets vide forstand var et tema hos de fleste som tok ordet under møtet. Den veisløyfa over Dolmøya som nå ikke lenger skal være hovedvei, har ikke blitt vedlikeholdt på mange år. Det ble antydet at de millionene man får fra fylket for å ta over Vettastraumen bru neppe vil dekke reparasjon av den nedslitte veien. Videre ble tilfredstillende bredbånd/fiberkabel gjentatt som en av de viktigste forutsetningene for at området skal være attraktivt som boområde. Manglende kommunalt vann i de de vestlige områdene av Ut-Hitra ble også omfattende diskutert (se egen sak).