Bedehuskulturen stod en gang sterkt på Frøya. I nesten hver eneste grend var det et hus hvor det ble holdt oppbyggende møter. Mange av husene er nå revet eller gjort om til andre formål. På fast-Frøya er det kun Sistranda bedehus igjen. Huset går for i være ett av landets eldste gjenværende bedehus, og ble bygget i 1865. Men heller ikke her holdes det så mange møter, lenger.
Ny bruk av bedehuset
Men de siste to årene har huset fått nye brukere. Den kristne retningen som kanskje står lengt fra bedehuskristendommen holder nå gudstjenester i huset. Med arbeidsinnvandringen fra i første rekke Litauen og Polen, har Frøya fått mange katolikker.
- Det skulle tatt seg ut at vi hadde sagt nei til katolikkene. Det er fryktelig greit at huset blir brukt, sier Solveig Mathisen, som mener det ikke bør ha noe å si hvilken kristen menighet som bruker huset.
Fritz og Solveig Mathisen er de som har nøklene til huset, og tilhører en liten arbeidsgruppe som nå har ansvar for bedehuset. For få år siden restaurerte de huset.
- Hadde vi ikke gjort det da, så hadde huset vært til forfalls. Men vi er ikke mange, og når vi slutter, så er det nok slutt med bedehuset også, sier Fritz.
De har noen få arrangementer gjennom året, og Frøya musikklag har øvingene sine her. Men nå har altså bruken tatt seg opp, takket være arbeidsinnvandrerne fra øst-Europa.
Rykker oftere ut grunnet språk-utfordringer
Fullt hus
Monika Kopaczek-Styczen på Frøya er en av de polske katolikkene som går til gudstjeneste på Sistranda bedehus.
- Det er gudstjeneste hver andre eller hver tredje uke. Det er vi polakkene, de fra Litauen og noen fra Fillipinene som går til messe. Hvis det er felles for alle, så er det fullt hus, forteller Monika.
Hun anslår at cirka 40-50 bare fra Polen har gått fast på gudstjenestene som er holdt på Frøya. Påskegudstjenesten holdes mandag, andre påskedag.
At det på Frøya nå er en stor gruppe som går på katolske gudstjenester, betyr at det totale antallet kirkegjengere har tatt seg opp betydelig de siste årene. For også i den Norske kirke har antallet tatt seg litt opp både på Frøya og Hitra de siste årene.
Må forklare at i Norge er barna utendørs selv om det regner
Flere i menighetsarbeidet
Diakon Jorun Børset Foss våger ikke påstå at alle de nye kirkegjengerne kommer fra andre land. Men i det øvrige meninghetsarbeidet er det kommet til flere.
- I trosopplæringen er det flere fra andre kanter av verden som har kommet til, og deltar aktivt. Blant annet i barnekoret, som er et av tiltakene vi har i Sletta kirke, så er det en ganske stor prosent barn, samt foreldre som er med dem, som kommer fra andre land, forteller Børset Foss.
Også i Frøya og Hitra pinsemenighet har man hatt vekst.
-Vi har fått fire par som kommer fra Bulgaria, som som har tilhørt tilsvarende menigheter der. Når vi tilsammen teller 40 medlemmer, så blir det en ganske stor prosentvis vekst. I tilleg har vi flere fra andre land som kommer på møtene våre, sier Vidar Nævdal, forstander i pinsemenigheten.