Alle vet at det flyter av plast i fjæra rundt Hitra og Frøya. Men hva gjør plasten med fisken, dyrene, fuglene og oss mennesker? Blir vi forgifta av det? Det skriver lokalavisa om i serien "Blir vi forgifta?". Vi viste i forrige avis skrekkelige bilder av plastinnhold i magesekken på mink, oter og fisk. Men sprer plasten seg også over i kjøttet og kanskje også oppover i næringskjeden, til oss mennesker?
Vi spør seniorforsker innen marin miljøteknologi ved Sintef, Andy Booth:
- Det vi vet så langt er at mikroplast-partikler og fibre har blitt funnet i nesten alle organismer vi har studert. Dette strekker seg nå til hundrevis av forskjellige organismer globalt. De representerer alle trinn i næringskjeden fra svært små planktoniske arter og helt opp til fisk og skalldyr, starter Booth.
Mer forskning
Fra Trondheim koordinerer han et internasjonalt prosjekt kalt Plastox som forsker på mikroplastens påvirkning i det marine økosystem. Så langt viser forskningen at mesteparten av mikroplasten blir funnet i organismenes fordøyelsessystem og at det er begrenset bevis for at større mikroplast overføres til kroppens hovedorganer da de er for store til å passere gjennom tarmveggen.
Da forskere åpnet magesekken på dyr og fisker, fant de en blanding av plastbiter og matrester
- Men når vi kommer til svært små mikroplast- og nanoplast-partikler er de i den størrelsesorden at slik overføring kan skje. Vi trenger derfor å gjøre mer forskning på dette området.
Et potensielt problem
Vi spør Booth om mikroplast potensielt kan ha en skadelig effekt på mennesker.
- Jeg er en miljøforsker så det er vanskelig for meg å gi et nøyaktig svar på dette spørsmålet. Det jeg kan si er at vi ikke har observert noen betydelig innvirkning på marine organismer, unntatt når partikler og fibre blir fanget i organismenes fordøyelsessystem.
Dette skjer med tauverk som havner i sjøen
Et potensielt problem både når det gjelder marine organismer og mennesker, tilføyer Booth, vil være utslipp av giftstoffer som har festet seg til mikroplastens overflate og/eller såkalt additive kjemikalier fra selve mikroplasten når den befinner seg i mage og tarmsystem.
- Dette er imidlertid et forskningsområde hvor vi kun har begrensede data så langt. En viktig faktor vil være hvordan forholdene i fordøyelsessystemet fremmer utslipp av giftstoffer, og også hvor lenge plasten forblir i systemet før den forlater kroppen, sier Booth.
Sintef-forskeren legger til at hovedproblemet for marine organismer ser ut til å være at vanlig mat blir erstattet med plast og at de da tar opp mindre næring.
Tiltrekker seg giftstoffer
Det er økende bevis for at plast vil kunne tiltrekke seg et bredt spekter av vedvarende organiske giftstoffer, sier Booth og nevner tre eksempler på giftstoffer:
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), også kalt tjærestoffer. Utslippskilder er aluminiumsindustrien, oljevirksomhet i Nordsjøen, vedfyring, tobakksrøyk, forbrenningsmotorer i båt og bil. Noen av PAH-stoffene er giftige, arvestoffskadelige og kreftfremkallende.
Polyklorerte bifenyler (PCB). En gruppe syntetisk fremstilte klorforbindelser som er giftige, svært tungt nedbrytbart og hoper seg opp i næringskjeden. Det er i dag forbudt å bruke PCB, men stoffet kan fortsatt lekke ut fra gamle produkter og materialer. PCB ble blant annet brukt i elektrisk utstyr og i bygningsmaterialer.
Har vært på gråten flere ganger
Metaller som er tilstede i miljøet og konsentreres på plastens overflate.
I tillegg er det mange tilsetningsstoffer som finnes i forskjellige typer plast for å gi dem spesifikke egenskaper.
- Dette inkluderer mykningsmiddel for å øke plastens fleksibilitet, UV-stabilisatorer for å redusere UV-nedbrytning og flammehemmende midler. Alle disse kjemikaliene har potensiale til å bli frigjort fra mikroplast-partikler ettersom de brytes ned i miljøet, og kan også frigjøres hvis de blir inntatt. Mengden vil være svært liten, men over tid kan dette være et problem, sier forskeren.
Bekymrede forskere
Mausund Feltstasjon og Skolelaboratoriet ved NTNU har i sine prøver sett en økende verdi av kadmium i krabbens innmat. Kadmium har blant annet har blitt benyttet til å stabilisere plast.
- Kan den forhøyde kadmium-verdien ha sammenheng med at det finnes veldig mye plast utenfor Frøya og Hitra, Andy?
- Kadmium-baserte tilsetningsstoffer har blitt brukt i mange år på grunn av deres gode ytelsesegenskaper, men bruken ble faset ut frivillig i EU i 2000 på grunn av bekymringer rundt giftighet og mulig opphoping i kroppen. Det er mulig at noe av kadmiumtilstedeværelsen i miljøet kan være fra tilsetningsstoffer i plast som er eldre enn 10-15 år, men jeg vet ikke om noen konkrete studier i dette, og det er ikke mulig å si sikkert.
Andy Booth bekrefter at forskerne er bekymret.
- Spesielt siden mikroplast er så utbredt i miljøet. Mikroplasten er også svært vedvarende, noe som betyr at konsentrasjonen i miljøet hele tiden øker ettersom vi stadig produserer plast raskere enn det kan nedbrytes.