Jan Otto Fredagsvik ble ansatt som lærer på Sistranda skole i 1969. Onsdag hadde han sin siste arbeidsdag som seniorkonsulent i kommunen. Trekker man fra de fire årene han satt på Stortinget, blir det likevel over 44 år i tjeneste for Frøya kommune. Lokalavisa møter han mens han holder på å pakke unna på kontoret. Vi spør om han gleder eller gruer seg til å bli pensjonist.
- Jeg er spent på hvordan det blir. Jeg har jo fått øvd litt gjennom at jeg har vært delvis pensjonist de siste åra. Det jeg kanskje ser litt fram til er å kunne sove mer utpå om morgenene. Jeg er veldig morrastrøtt, sier han.
Han forteller om en gang han som ordfører tok førsteferga innover for å ha et møte med Fylkesmannen i byen. Når han endelig kommer fram og setter seg ned i det varme møterommet, er det første som skjer at han sovner - rett foran ansiktet på fylkesmannen.
- Det har alltid vært Frøya
Dette er den første av en rekke anekdoter lokalavisa får servert fra et innholdsrikt liv. Han har alltid vært frøyværing på sin hals, og bortsett fra to år på den høyere realskole i Molde, fire år på lærerskolen i Trondheim og de fire årene på Stortinget (da han ukependlet heim) har han alltid bodd på Frøya.
- Jeg har alltid vært opptatt av Frøya og frøyværinger. Da jeg var liten og hørte om at frøyværinger hadde gjort noe stort, ble jeg så stolt. Da jeg gikk på realskolen i Molde måtte jeg lese avisene, for å sjekke fangstene til frøyasnurperne. Avisene trykket fangstrapporter, og jeg måtte finne ut av hvordan "Vigrun", "Ole Ervik" , "Svanaug Elise" og de andre frøyabåtene hadde gjort det.
Hoppegroper
Jan Otto jobbet sammenhengene som barneskolelærer på Sistranda i 18 år. Men han kom også tidlig inn i lokalpolitikken. Det var Guttorm Reppe som vervet han som medlem i Frøya Arbeiderparti, og i 1971 var han partiets ungdomskandidat ved lokalvalget.
- Jeg husker at jeg ble intervjuet - det må ha vært i medlemsbladet til Frøya IL - og jeg sa at min hjertesak var å få flere hoppegroper på Golan. Dette ble fanget opp av Arbeideravisa, som hadde sak om at ungdomskandidaten i Frøya Ap hadde hoppegroper som sin kampsak.
Det var ingen dårlig sak for den unge politikeren. Han fikk mange kummuleringer, og havna på fast plass i kommunestyret.
- Og det ble flere hoppegroper etterhvert, sier han.
Bedre idrettsfasiliteter har vært en sentral sak opp gjennom hele Jan Ottos karriere, fram til hans siste prosjektjobb som koordinator for Helhetlig idrettspark.
Hans første innlegg i kommunestyret var i et møte holdt på Mausund, hvor han snakket varmt og glødende for svømmehall på Sistranda.
- Det ble ikke bare positivt mottatt. En mausundværing konfronterte meg etterpå med at han forventa et like så stort engasjement for bru på Mausund.
Det ble både bru på Mausund (Aursøybrua) og svømmehall på Sistranda i løpet av 70-tallet.
Nessapist
Jan Otto er født og oppvokst på Nesset, men da han i 1970 gifta seg med Tove, bosatte de seg på Sistranda, hvor de har bodd siden. Han ble ikke med i Sistranda IL, men holdt seg i Frøya IL, som opprinnelig ble stiftet på Nesset.
- Jeg er nessapist (utnavn på folk fra Nesset - journ. anm) til tusen. Jeg var leder i Frøya IL, og det handet for det meste om Nesset og Hellesvikan. På syttitallet fikk vi bygget trimhytta på Nesset, og vi jobba lenge med en idrettshall på Hellesvikan, forteller han.
Fastlandsforbindelsen
I 1987 ble han valgt til ordfører i Frøya, og han skulle bli gjenvalgt tre ganger.
Hvis det er en enkeltsak som kan knyttes til Jan Otto Fredagsviks ordførerkarriere, så er det fastlandsforbindelsen.
- En av de aller første telefonene jeg fikk etter å ha blitt ordfører, var fra ordførerkollega Egil Hestnes på Hitra.Vi snakket om å stå sammen for å løfte saken om fastlandsforbindelse. Det var gjort et godt forarbeid fra blant andre ordfører Sigbjørn Larsen og fylkesordfører Ivar Ytreland. Nå ble det å jobbe på alle plan for å få overbevist Stortinget om at Hitra og Frøya måtte få tunneler, forteller Jan Otto Fredagsvik.
Det ble mange aksjoner og mye lobbyvirksomhet inntil det avgjørende vedtaket ble gjort i Stortinget, men også nedturer og oppturer i etterkant. Etter at Fjellværøybrua og Hitratunnelen var klare, oppstod det usikkerhet rundt om det var gjennomførbart å bygge Frøyatunnelen. Man møtte på dårlig fjellgrunn under sjøen.
- Vi følte at tunnelen hang i en tynn tråd. Vi fikk "inside information" om at veidirektoratet vurderte å skrinlegge tunnelen.
Men tunneltraseen ble flyttet, og selv om den ble nesten dobbelt så dyr som planlagt, kunne Frøyatunnelen åpnes sankthansaften 2000.
Det vonde året
Men den Jan Otto som var med på åpningsfesten, var bare en skygge av seg selv.
- Jeg husker dagen i en dis.
Jan Otto har tidligere fortalt i lokalavisa om sin sykdom. Den første gangen han fikk en depresjon var i ungdomsårene. Så hadde han med 7-8 års mellomrom fått perioder der han ble syk. Men den depresjonen han fikk påsken 2000 var dypere enn noen han hadde hatt før.
Det hadde vært et stridt halvår i forveien. Frøya kommune hadde havnet i økonomisk uføre, og måtte gjøre store kutt og legge ned tilbud. Det alvorligste kuttet var nedleggelsen av Sula bo- og servicesenter. Plutselig var den folkekjære ordføreren blitt skyteskiven.
- Det ble mye styr i etterkant. Og det var helt i starten med e-mail, og jeg fikk smake det som har blitt en ting med sosiale medier i dag. Jeg fikk blant annet mail fra en som kalte meg for nazist, for det jeg hadde gjort med Sula. Nedleggelsen var noe vi måtte svare for det utover vinteren. Vi hadde leid ei hytte på åremål, som vi skulle reise på den påska. Så ble det planlagt et folkemøte på Sula akkurat da. Jeg kjente jeg måtte ha den ferien, og det ble Øyvind Johansen som varaordfører som dro til Sula for å svare for det som hadde skjedd. På hytta fikk jeg høre på NRK radio at Fredagsvik hadde rømt øya. Det var den påska jeg ble syk, forteller Jan Otto, som omtaler 99-2000 som det store vonde året.
Det tok sin tid å komme seg opp igjen. Han forsøkte å komme tilbake i ordførergjerningen.
- Det var Berit Flåmo som var rådmann da. Hun registerte at jeg kom på kontoret, og lukket døren etter meg. Det var ikke likt meg. Hun kom inn, tok en prat, og sendte meg heim igjen. Det var veldig greit å ha Øyvind til å steppe inn da. Det var ikke helt enkelt alt det han fikk i hendene den tida.
Etter at Jan Otto kom seg opp igjen etter den store nedturen, har han vært frisk.
- Nå har jeg brutt den den syklusen med at jeg får en nedtur hvert syvende år. Jeg har vært frisk i femten.
Sjokk å komme tilbake til skolen
I 2003 var hans fjerde ordførerperiode ute, og han var tilbake som lærer på Sistranda skole.
- Jeg fikk en åttendeklasse, og ble litt småsjokkert. Fra tiden som barneskolelærer var jeg vant til at ungene hørte på meg, og som ordfører var jeg vant til å bruke klubba hvis noen ikke hørte etter. Men her opplevde jeg at du som lærer ble noen ganger ignorert.
Så da det ett år senere dukket opp et tilbud om å bli betalt ildsjel for"Frøya inn i framtida", sa han farvel til skolen for godt.
Betalt ildsjel
Kortversjonen av hvordan Frøya inn i framtida oppstod var at Marine Harvest hadde lagt ned fabrikken på Nesset. Samtidig ble Frøyatunnelen gratis, Hitra fikk polutsalg, og man fikk en handelslekkasje som gjore at flere butikker gikk konkurs i samme tida. Det var en krisestemning i Frøyasamfunnet, og det ble holdt en samling i bånn - med politikere og næringslivsfolk - der det ble staket ut en del saker som skulle få Frøya på fote igjen.
Næringsliv og kommune tok et spleiselag for å finansiere stillingen som Jan Otto ble tildelt. Av sakene det skulle jobbes med var å få pol til Frøya, og motorvei til byen. I tillegg ble det jobbet med å få et opplevelsessenter på Frøya. Dette var spiren til det som nå er Frøya kultur- og kompetansesenter.
I løpet av de årene Jan Otto var ildsjel ble utviklingen snudd. Det er vanskelig å si hvor mye som skal tilskrives "Frøya inn i framtida". En større faktor er nok den generelle utviklingen og satsningen innen havbruket.
- Det er nok, som Gustav Witzøe sier, lakseprisene som er hovedgrunnen til det eventyret vi har hatt det siste tiåret.
Etter at Frøya inn i framtida ble lagt ned, har Jan Otto vært seniorkonsulent i kommunen, og fått jobbe med ulike prosjekter. Han synes også det siste han har vært med på, utviklingen av en helhetlig idrettspark, toppet med storhallen på Golan, har vært et eventyr.
Ad hoc-person i en ad hoc-kommune
Nå er han pensjonist, og kan se tilbake på et arbeidsliv som langt fra har vært åtte til fire.
- Det blir sagt at Frøya kommune er en ad hoc-kommune. Og jeg er nok en ad hoc-type selv. Jeg er en sånn som hiver meg rundt. Når jeg lar meg begeistre, så vil jeg at ting skal skje umiddelbart. Derfor har jeg likt å jobbe med prosjekter, og vært dårligere på det rutinemessige. Men når det er sagt, så har jeg også vært med på en del strategisk viktige prosjekter. Fastlandsforbindelsen er en slik sak. Den store vannutbyggingen er en annen. Frøya har ikke kunnet ha den utviklinga vi har hatt, uten den vannverkssatsinga.
Og sist den langsiktige satsingen på utdanning - å gå fra erfaringsbasert til kunnskapsbasert læring - slik vi nå ser det gjennom det som skjer på Guri Kunna og Blått kompetansesenter. Her har det vært mange som har bidratt, men jeg har fått være en del av det, sier Jan Otto.
- Det blir jul i år også
Som ordfører hadde Jan Otto et eget uttrykk etter at kommunebudsjettet var vedtatt, - uansett om det hadde vært tøffe tak - at "det blir jul i år, også".
- Hvordan blir jula som nybakt pensjonist?
- Det blir jul i år, også. Men det blir nok litt annerledes, selv om jula skal feires på samme måte. Jeg står her i et nesten tomt kontor, og det kjennes rart å skulle gå ut av arbeidslivet. Helt ferdig er jeg ikke. Jeg skal ha styringen med storhallen til Therese Sollie tar over der ut i januar. Og det er noen småprosjekter jeg skal gjøre meg ferdig med sånn på frivillig basis. Men jeg har ingen andre planer enn at jeg skal være pensjonist. Så får vi se hva det blir.
951 64 597 Trond.Hammervik@hitra-froya.no