Kommentar

På formiddagen den 3. mai i 2006 bygget det seg opp tidenes første fergekø på Dyrøya. Øyrekka skulle endelig få fergesamband. De aller fleste anså dette som en jubeldag, og lokalavisas reporter den gang fortalte at mange på Mausund og Sula nå hadde planer om å kjøpe bil. Denne onsdagen klokka 11.41 - ett minutt etter oppsatt rute - la «Frøyaferja » ut på sin første tur. Og ombord på jomfruturen var nok også en del som da - eller senere - fikk enklere vei til ferieboligen på øyene.

Siden den gang har fergekøene vokst seg større. Og ikke minst har parkeringsproblemene tårnet seg opp, spesielt under de store utfartshelgene. Noen ganger tårnet seg opp i det helt ekstreme: Da Utihavet-festivalen på Mausund ble arrangert sist sommer, stod det parkert 334 biler i områdene rundt fergeleiet på Dyrøya. Parkeringsplassen ved fergeleiet har plass til 115 maksimalt biler, ifølge kommunen. Dette gir selvsagt kaos, og kommunen har måttet hyre inn vaktselskap for å holde styr på situasjonen.

Er det ikke rart at en parkeringsplass ved et fergeleie er full? Ferga er jo en forlengelse av veien, og folk på vei til hytta kunne jo bare kjørt ombord med pikkpakk og unger og kjørt helt fram til døra. Dette var jo for feriefolket den store fordelen med å få bilferge i 2006.

Når man har fått mulighet til å ta med bilen, hvorfor gjør man ikke det? Er det for å spare pengene?

Jeg har forhørt meg litt rundt med folk som reiser sambandet jevnlig. Dette er ingen statistisk holdbar meningsmåling - til det har jeg snakket med for få. Men likevel: en fellesnevner er usikkerheten. "Usikkerhet rundt å bli med ferga på den avgangen jeg ønsker eller må," svares det. "Folk bruker halve dagen på å komme seg over til Dyrøya på grunn av venting."

Kapasitetsproblemer, altså. Og spesielt rundt høytider som den straks kommende påska, men også gjennom den lange sommersesongen. Mye har blitt enklere, vi skal ikke glemme det, spesielt for varetransporten. Men antall reisende har også vokst år for år. Som lokalavisa Hitra-Frøya tidligere har fortalt, så reiser det rundt 60.000 mennesker til og fra øyene med ferga og hurtigbåten gjennom et år.

Frustrasjonen over reisetilbudet kom nylig igjen til syne gjennom et leserinnlegg fra ei som forsøker å drive næring i øyrekka: Restauranteier og konsertarrangøren på Sula sliter med å organisere reisen for artister som skal komme og underholde ferierende og fastboende den helga hvor ferietrafikken igjen eksploderer.

"Mens NSB setter opp 73 ekstratog i påska og flyselskapene øker sitt tilbud, reduserer AtB antallet båtavganger til øyrekka. Påskehelga er den desidert største utfartshelga til øyene utenfor Frøya. Likevel er det ingen båttilbud Langfredag, og sterkt redusert tilbud de andre dagene, " skrev Tove C. Fasting i et brev til Hovedutvalget for transport i Trøndelag fylke og AtBs ledelse og styreleder, et brev gjengitt her i lokalavisa.

Det er lett å forstå hennes frustrasjon. Det er jo akkurat nå kapasiteten burde vært på det høyeste.

Kommuneadministrasjonen varslet nylig at man vil se på parkeringsproblemet igjen, og vil leie inn arkitekter for å skissere hvordan parkeringsplassen kan bli enda større. Så kommer en diskusjon med fylkeskommunen om et spleiselag, siden fylkesveien jo er fylkets ansvar, egentlig.

Men jeg tror man glemmer et viktig moment, og det er å diskutere med - eventuelt også spleise med - fylket om å sette inn en større ferge når behovet er som størst. Det er jo kapasitet og forutsigbarhet både hyttefolk og fastboende først og fremst vil ha, ikke enklere parkeringsforhold.

Protokollene fra Sula fiskarlag viser at fergesaken ble tatt opp første gang helt tilbake i 1972. I 2006 var første runde altså vunnet. Men i takt med tiden må fylkeskommunale og lokale reise-myndigheter forstå at folk har ønsker, og behov, for å reise på nokså fastsatte og planlagte tider, ikke når man en gang utpå ettermiddagen kanskje får plass. Fergekampen er derfor ikke over ennå.

Bjørn L. Rønningen

redaktør, lokalavisa Hitra-Frøya