Hitra og Frøya kommuner bygger opp et apparat av folk og boliger for å ta imot flyktninger. Da blir det krevende når staten likevel ikke har behov for bosetting.

Nesten åtte av ti kommuner melder om utfordringer som følge av svingninger i antall flyktninger som skal bosettes, viser kommuneundersøkelsen fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). Også Hitra og Frøya kommuner forteller om utfordringer når oppgave-mengden svinger. Når flyktninger likevel ikke blir bosatt her ute, sitter kommunene med et mottaksapparat av folk og boliger som ikke er dimensjonert til behovet.

- Vi har nå redusert antall kommunale boliger som flyktningetjenesten disponerer, men dette kan vi øke igjen hvis behovet endres. Samt at vi har måttet redusere noen stillinger. F.eks. er flyktningkonsulentstillingen redusert fra en 100% stilling til en 50 %. Vi har også måttet redusere programveilederstillingen fra en 100% stilling til en 50% stilling, forteller Åse Stene Telnes, avdelingsleder i voksenopplæringen/flyktningtjenesten i Frøya kommune, til lokalavisa.

Ass.rådmann Harald M. Hatle i Hitra kommune forteller at Hitra er blant dem som har gitt sine tilbakemeldinger til IMDi.

- Voksenopplæringen gir tilbud også til andre grupper på Hitra. Det oppleves utfordrende å balansere dette opp mot reduksjonen i antall bosatte og statlige overføringer. I tillegg til endringer i antall bosatte har det to ganger de siste årene også vært etablering og avvikling av mottak i kommunen, sier Hatle.

Kommunene har større kapasitet enn behovet er

I 2016 ble det bosatt over 15.000 flyktninger i Norge, behovet for 2018 er satt til 4.400, forteller IMDi. Kommuneundersøkelsen, med tall fra 2017, viser at det er utfordrende å tilpasse både antall ansatte og antall boliger når det er så store svingninger, melder flere kommuner.

- Jeg har stor forståelse for at det er krevende for kommunene å nedjustere sitt apparat for bosetting og integrering av flyktninger. Situasjonen nå er at mange kommuner både har evnen og viljen til å bosette flere flyktninger enn det vi har å fordele, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Samtidig understreker hun at det normale er at antallet flyktninger som skal bosettes varierer fra år til år.

- Internasjonal migrasjon er lite forutsigbar og det er nødvendig med planlegging for både opp- og nedbygging – og beredskap for raske svingninger, sier Rieber-Mohn.

- Er godt rigget

Åse Stene Telnes forteller at Frøya kommune er blant kommunene som føler seg godt rigget, men uten flyktninger på vei.

- Frøya kommune møter også utfordringer i forhold til at vi nå ikke har fått ta imot flyktninger i 2018, og vi fikk også bosette færre enn det som var planlagt i 2017. Nå er vi godt rigget, personalet har opparbeidet seg erfaring og vi har kapasitet til å ta imot flere. Det var satt en grense på 5.000 innbyggere for å få bosette flere flyktninger høsten 2017 og 2018. Frøya kommune lå da akkurat under i antall innbyggere, og fikk derfor ikke tildelt flyktninger i 2018, og det ble reduksjon på antallet vi fikk bosette i 2017. Vi har nå passert dette tallet, og ligger i en prosess med IMDi, og håper å få tatt imot noen i løpet av høsten 2018, sier hun.

Stene Telnes sier Frøya Voksenopplæring/flyktningtjenesten vil merke nedgangen i flyktningantall ganske godt nå i skoleåret 2018/2019.

- Med færre flyktninger i introprogrammet blir det færre elever i klassene. Vi vil f.eks. ikke ha noe grunnskoleklasse tilbud ved Frøya voksenopplæring, men samarbeide med Hitra voksenopplæring om et slikt tilbud, sier hun. Frøya har tatt imot 35 voksne flyktninger pluss sju7 barn under 18 år i løpet av 2015/2016/2017. Av disse er 17 i gang med videregående skole skoleåret 2017/2018.

- Endringene i antall bosatte flyktninger har vært og er utfordrende også for Hitra kommune, sier Hatle.

- Undervisning og annen oppfølging av flyktninger har vært en forholdsvis stor del av oppgavene ved Voksenopplæringa og flyktningtjenesten. For kommunen er det viktig å opprettholde et godt og forsvarlig tilbud uavhengig av antall bosatte flyktninger. Dette forutsetter blant annet forutsigbarhet og kontinuitet i bemanninga. Hitra kommune har satset mye på å gi et godt og differensiert grunnskoletilbud til denne gruppa. Med forventning om reduserte muligheter i arbeidsmarkedet for ufaglærte blir utdanning stadig viktigere for å stå og beholde jobber, vektlegger han.

Flere kommuner stiller krav

Mens færre flyktninger skal bosettes i landet, er det ventet at 27.500 deltagere skal gjennom introduksjonsprogram i 2018, der de skal ha opplæring i norsk og samfunnskunnskap og andre tiltak. Målet er at så mange som mulig skal i jobb eller utdanning etter endt program. Flere enn seks av ti kommuner etterspør og stiller krav til resultater i introduksjonsprogrammet. Det er en økning sammenlignet med tidligere år, ifølge IMDi.

- Vi må ha fullt trykk på integreringsarbeidet framover og en del av det er at kommunale ledere stiller tydelige resultatkrav. Mange kommuner ser ut til å ha forstått nettopp det, sier Rieber-Mohn.

- I arbeidet med å skaffe språkarbeidsplasser til flyktningene har flyktningtjenesten fått god respons både fra kommunale og private arbeidsplasser. Det må også trekkes fram at språkarbeidsplassene har ført til arbeid for flere flyktninger, sier Hatle.