Ny miljøavgift råker spesielt to frøyabedrifter som har satset på omlegging til miljøvennligere drift.
- Det virker som om denne avgifta også var et "kvart på tolv"-forslag under budsjettforhandlingene, sier Rune Kvilvang, økonomisjef i Bewi.
Han forteller at da Bewi forhandlet om ny gassavtale sist høst, hadde de ingen signaler om at det skulle komme en ny avgift på bruk av gass i produksjonen. 1. januar tredde ordningen, som gir selskapet millionutgifter på CO2-utslipp fra gass, i kraft.
- Små gassanlegg må betale mye mer enn store
Fra før av betalte bedrifter som har store gassanlegg (over 20 megawatt) en CO2 avgift til staten. Men fra og med 1. januar ble også bedrifter med mindre anlegg pålagt en slik avgift. Og den råker mye hardere enn hos de bedriftene med store energianlegg. I følge NHO hadde de store anleggene i fjor en kostnad på 90 kroner per tonn co2-utslipp. De med mindre anlegg må nå ut med 500 kroner per tonn.
To Frøyabedrifter rammes kraftig av dette: Bewi som bruker LNG-gass til sin produksjon, og Eidsvaag AS, som i 2013 fikk bygget Eidsvaag Pioner, som går på samme type gass.
Eidsvaag får en utgiftsøkning på mellom en og to millioner kroner gjennom den nye avgiften, Bewi får mer enn det dobbelte på de fire fabrikkene hvor de bruker gass.
Har lagt om til mer miljøvennlig drift
Da Hitra-Frøya laget sak om Bewis nye gasstank i 2007, var vinklingen at Bewi går fra å produsere med miljøfientlig olje til miljøvennlig naturgass.
Da Eidsvaag bygget "Eidsvaag Pioner" til å gå på gass, fikk de støtte fra det såkalte NOX-fondet som skal støtte overgang til mer miljøvennlig sjøfart.
Nå straffes begge bedriftene av en ordning som skal være en del av dugnaden for omlegging til miljøvennlig produksjon. Men endringene som ble innført "over natta", rammer et begrenset antall bedrifter svært hardt.
- Kun fem skip i Norge får avgiften
- I Norge er det kun fem skip i private rederier som går på LNG-gass, og som blir berørt av endringen. Vi har ett av de fem. Ellers er det ferger som går i offentlig drift, der staten til syvende og sist er den som betaler både drivstoffet og avgiftene. Denne avgiftsøkningen vil ikke gi særlig med penger til statskassa fra skipsfarten. Det er urimelig at en slik avgift bare kommer dettende, sier Johnny Bremnes, teknisk sjef i Eidsvaag AS.
- Vedtaket bør reverseres
NHO engasjerer seg i saken, og denne uka besøkte en delegasjon fra NHO og Sjømat Norge bedrifter på Frøya. Regiondirektør i NHO, Tord Lien, mener Stortinget bør reversere vedtaket.
- Det er helt klart at de har gjort et forhastet vedtak. Enten bør det reverseres, eller så må de gjøre ordningen om til en dugnad som skjer på like vilkår. Næringslivet skal være med på miljødugnaden, men da må det skje på et forutsigbart vis, ikke som en ide som kommer dettende i siste del av budsjettforhandlingene, sier Lien.
Han mener det er flere paralleller til denne avgifts-innføringen og den mer kjente sukkeravgifta som kom i det samme statsbudsjettet.
- Jeg har tatt opp saken med politikere som var med på vedtaket, og de står ikke akkurat i kø for å forsvare det.
- Vi har miljøordninger som fungerer
Johnny Bremnes påpeker at forskjellen i avgifter mellom diesel og naturgass nå er så minimal, at det ikke stimulerer til å velge gass når nye båter skal kontraheres.
- Dette er veldig uforutsigbart. Når vi skal investere i båt, så har vi ett 30-årsperspektiv. Å innføre ordninger som dette over natta, er ødeleggende, sier Bremnes, som viser til NOX-fondet for skipsfarten er en ordning som har vært forutsigbart og som har fungert.
Tror ikke på endring med det første
Sivert Bjørnstad (Frp) sitter i finanskomiteen på Stortinget.
- Dette er bortfall av subsidier for den gruppen det gjelder, og noe som stortingsflertallet påla regjeringen. Bakgrunnen er prinsippet om at klimagass-utslipp skal prises likt uansett hvor det kommer fra. Det er fortsatt tidlig å si noe om hvordan ordningen vil virke, så jeg tror ikke det vil skje noe med dette ennå. Men det kommer eksempler, som dette, som tyder på at ordningen virker mot sin hensikt, ved at bedrifter og rederier ikke vil investere i mer miljøvennlige løsninger. Å gå over til naturgass er jo mye bedre enn å velge olje. Dess flere eksempler som kommer, dess større sjanse er det for at stortingsflertallet vil se på dette på nytt.
- Du er selv en del av stortingsflertallet...
- Ja, men det er ikke vi som må overbevises. Det er nok Krf og Venstre som bør høre om hvordan dette virker, sier Sivert Bjørnstad.