Fugletur ble igletur

Gunhild Riiber, Ranveig Riiber, Rita Hovde og Oskar Fredagsvik fant mye spennende under den årlige fuglekikketuren, da alle er opptatt av det meste de finner i naturen. 

Tjueto fuglearter ble observert, og de fleste fikk med seg fjelljoen som svevde over dem da de gjorde vendereis

Nyheter

Ei igle ble trolig det mest spennende funnet da Frøya turlag og lokallaget til NOF foretok den årlige fuglelytteturen tirsdag kveld.

Bare fem personer, de fleste delaktige i arrangementet, dukket opp på den årlige fuglelytteturen, som er et samarbeid mellom Frøya turlag og lokallaget til NOF (Norsk ornitologisk forening.

I sur nord-østlig vind la de ut gjennom Seterdalen i Sandvika og videre til Sjådalen og Bremnesvågen. Vinden gjorde sitt beste for å ødelegge sjansen til å høre fugler, men heldigvis fikk turgjengen sett en god del arter.

Hesteigle er noe de færreste har sett, og etter at Hitra-Frøya har vært i kontakt med Dag Dolmen kan vi berolige med at denne igla er ufarlig, og ikke klarer å bite gjennom huden. Men den kan suge seg fast. 

 

Spennende bekk-funn

Underveis kunne de naturinteresserte deltakerne studere både flotte blomster og ikke minst imponerende bergformasjoner, og i bekken de passerte ble det oppdaget noe som i første omgang kunne oppfattes som en "mark".

Ranveig Riiber var modig nok til å ta opp den merkelige skapningen som viste seg å være ei igle, men var snart til å slippe den ut igjen da hun fikk følelsen av at den ville suge seg fast.

Frøya har mange flotte steder egnet til turgåing, og tirsdagens tur gikk til et sted ingen av turdeltakerne hadde vært før. De ble spesielt fascinert over de flotte bergformasjonene som inneholdt ulike bergarter. 

 

Ufarlig igle

Tjueto fuglearter ble observert, og de fleste fikk med seg fjelljoen som svevde over dem da de gjorde vendereis.

Undertegnede var mest nysgjerrig på igla, og vel hjemme ble bilder sendt til biolog Dag Dolmen ved NTNU Vitenskapsmusset. Det er mulig biologen ble litt skuffet da han så bildene, da han var forespeilet ei sjelden blodigle, av en kunnskapsløs journalist.

I stedet kan Dolmen bekrefte at det er den mer vanlige hesteigla, uten at han tør å si noe om hvor vanlig den er i våre trakter, da svært få rapporterer slike funn.

Det han kan fastslå er at heste-igla er ufarlig. Den kan suge seg fast, men den biter ikke gjennom huden, som den mye mer sjeldne blodigla kan gjøre.