Kommentar

- Lensmannen må komme med en bedre forklaring

Drøye virkemidler, ja. Men dette må vi tåle.

Bjørn Lie Rønningen, ansvarlig redaktør i Hitra-Frøya  Foto: Thomas Brun, NTB Scanpix

Nyheter

Kommentar:

Jeg forsvarer ikke nødvendigvis virkemidlene, de kan framstå både provoserende, barnslige, støtende - alt etter øynene som ser. Det er heller ikke poenget. Men jeg forsvarer retten til å ytre seg akkurat på denne måten. At aksjonistene i “Nei til vindkraft på Frøya” bruker likkiste, blodrød farge, kors og plakater av truede fuglearter for å demonstrere sin forrakt mot det som foregår i vindkraftområdet, det er godt innenfor hva vi må tillate i ytrfingsfrihetens tegn.

Vi kan ikke viske bort ytringer bare fordi de er ubehagelige. Ei heller om de "bare" vekker avsky hos lensmannen og andre. Det er en grunnleggende og særdeles viktig rett i vårt samfunn. Så grunnleggende at det er nedfelt i Grunnlovens paragraf 100, som har vært en garantist for et åpent og demokratisk samfunn i Norge i over 200 år. Her står det at «Ytringsfrihet bør finne sted» og «Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver».

I et intervju med HF+ i dag sier lensmannen at “Vi har fått meldinger fra folk som reagerer sterkt. Den er plassert ved veien, og folk ser det når de passerer. Det er folk som har mistet sine, og som reagerer når de ser det.”

Kista ble plassert ut under en markering under Frøyahelga, forrige helg.  Foto: Ronny Teigås

 

Jeg har ikke vanskelig for å forstå at pårørende som har mistet noen, syns det er ubehagelig og trist, kanskje også støtende, å passere den kirkegården av kors som har stått i aksjonistenes leirplass. Da aksjonistene under vindkraftseminaret Frøyahelga også satte ut en likkiste med blod på, skapte det naturlig nok svært sterke reaksjoner hos enkelte, ikke minst i sosiale medier. Men prinsippielt blir dette underordnet. Poenget er at lensmannen skal håndheve loven, ikke hva han eller andre liker eller ikke, så lenge ytringen er innenfor norsk lov.  Og det er denne i høyeste grad.

Ytringsfriheten er riktignok ikke absolutt i Norge, heller. Det finnes flere lovfestede begrensninger i ytringsfriheten, som forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, krenke privatlivet, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.  Og nettopp hatefulle utsagn har ikke vindkraft-debatten vært foruten, noe jeg har påpekt tidligere, og noe selv aksjonsgruppa sier de slår ned på i kommentarfeltene sine. Men symbolikken i likkister og trekors er en lovlig ytring. Da er det faktisk politiets oppgave å beskytte den ytringen. For det er nettopp ytringer vi ikke liker, som trenger beskyttelse.


 

Jeg skal ikke trekke parallellene for langt. Men et historisk øyeblikk som ramler ned i bevisstheten i dag, er den opprørske kampen abortmotstanderne Børre Knudsen og Ludvig Nessa kjempet på 80- og 90-tallet. De sparte heller ikke på symboltunge virkemidler: Fosterdukker smurt i ketsjup, små barnekister, demonstrasjoner i prestekjole utenfor abortklinikker.

Og politidirektøren har nylig fått sterk kritikk for å ha forsvart at politiet grep inn mot brenning av Koranen i Kristiansand. Hun fryktet uro og motaksjoner. Men som flere kritikere har påpekt før meg; Da måtte politiet ha grepet inn mot de som truet med hevnaksjoner, ikke de som utførte det som er vurdert som en lovlig ytring. Vi vil ikke ha et meningspoliti, politiet skal passe på slik at folk oppfører seg på rett side av loven.

Det kan stilles spørsmål ved en del andre handlinger utført i vindkraftområdet, som å gå inn i området man vet er belagt med oppholdsforbud. Da tråkker man over en grense og må finne seg i å bli påtalt for dette. Nå må jo noen også ha gått inn i leirområdet med oppholdsforbud for å sette ned denne kista. Da må politiet eventuelt ta dem for dette, men ikke fjerne meningene.

Jeg leser også at lensmannen forsøker å dekke seg bak trafikksikkerhets-argumentet. Det blir for tynt; disse korsene har stått her i måneder og er godt kjent for veifarende. Og hvis politiet har tenkt å legge seg på denne linja, kan de like gjerne ta en runde langs andre veier i Øyregionen for å se etter trafikkforstyrrende reklamefakler, plakater og dets like.

Lensmannen må derfor komme med en bedre forklaring om sin handlemåte i Nessadalen.


Bjørn Lie Rønningen

redaktør

Lokalavisa Hitra-Frøya