Hun vokste opp i Sandvika og i Skien, men store deler av voksenlivet har hun vært bosatt i Oslo. Fortiden har hun hatt i Tigerstaden, men fremtiden er på Titran.

Fra hun var en neve stor ble somrene gjerne tilbragt hos onkel Isak på Titran. Det tidligere fiskeværet var et barndoms paradis. Men å bo der som voksen var lenge en fjern tanke. Ideen vokste frem over tid. Onkelen hadde invitert henne nordover flere ganger, og plutselig passet det sånn;  Sommeren 2010 åpnet hun kafeen for første gang.

De første sesongene reiste hun sørover igjen når siste kaffekopp var servert utpå sensommeren. Men i 2013 brøt hun tvert av og flyttet nordover. ”Himmelblå-Kjersti” ble hun kalt. Nå er hun en av de rundt hundre fastboende.

- Jeg bytta glatt vekk utsikten til Frognertrikken, utbryter Kjersti.

- Jeg er jo uansett ikke sånn kaffe-latte-dame, sier hun. Kjersti trives bedre i kjeledress enn høye hæler.

- Hu der er det fart i!

Plutselig klinger det i døra og et turkledt par kommer inn i kafeen. Tor og Synnøve Johansen har hytte i nærheten, og pleier å svinge innom kafeen når de er på rusletur.

- Du har åpent ja, konstaterer Tor og rister nordavinden av seg gjennom døra.

- Nei, egentlig åpner jeg litt senere, svarer Kjersti kjapt og serverer begge en kopp kaffe før noen av dem rekker å sette seg.

- Hu der er det fart i skal jeg si deg, ler Tor til lokalavisen.

- Kjersti og kafeen er kjempeviktig for Titran. Dette er blitt en sosial arena. Her treffes folk. Her kan vi sette oss ned med en kopp kaffe. Slå av en prat, utdyper Tor Johansen.

- Og så gjør hun ikke forskjell på folk. Her blir alle behandla like bra, fortsetter Synnøve før siste slurk av kaffen tømmes og rusleturen fortsetter.

God hjelp av Arne og onkel Isak

Kjersti tar ikke æren alene for at kafeen mottar godord og ros. Hun henviser raskt til sin mentor Arne Johansen og onkel Isak når suksessformelen skal forklares.

- Arne er kokk og kjenner bransjen. Han er både realistisk og et petimeter.  To egenskaper jeg har nytt godt av. Han har peila meg inn på rett spor, forteller Nord. Hun beskriver seg selv som en som vil alt på en gang.

- Det kan bli litt mye armer og bein med meg, sier hun og smiler litt av sin egen beskrivelse.

- Isak har lært meg at alt går, bare man tar ett skritt i gangen. Jeg er fra byen og er vant til at det går litt fort i svingene. Skal man drive et slikt sted må man ha is i magen! Jeg blir ikke rik av dette. Aldri har jeg vel jobba så mye, men heller ikke vært lykkeligere!

Åpent nesten hver dag

Hun åpner for sesongen i påsken og holder det åpent til utpå tidlighøsten. Før og etter sommerferien er det åpent i helgene. I skoleferien har hun åpent nesten hver dag, som det så humoristisk står på skiltet utenfor døren.

- Ja, jeg starta litt friskt da jeg åpna her, men måtte justere meg litt etter hvert. I skoleferien har vi stengt hver mandag, men ellers er vi åpne. Skiltet har blitt fotografert adskillige ganger etter at jeg malte på et ”nesten”, humrer Kjersti.

Gjestene varierer gjennom sesongen. Midt på sommeren kommer det mange tilreisende, og da er det fullt kjør. Noen har kjørt på måfå og aner ikke hvor de har havnet, mens andre har hørt om det sjarmerende fiskeværet og ønsker å oppleve sommeridyllen. Men fastboende og hytteeiere på Titran er trofaste mot Kjersti og kafeen.

- Jeg hadde ikke fatt det til å gå så bra uten støtten og engasjementet fra de lokale, sier Kjersti oppriktig.

Og det er lett å tro på hennes takknemlighet til titterværingene. Hun har gitt hver stamgjest i bygda sin egen håndmalte kopp. Med humoristisk tilnavn. Selv er hun i følge kaffekoppen ”litj-sjefen”.

Hjemmelagde baguetter og tante-kaker

Menyen kan synes enkel, men for kafedriveren er den tidkrevende. Hun liker å gjøre ting skikkelig. Her er lages det meste fra bunnen av, og baguetter med hjemmelagede karbonader eller fiskekaker går det jevnt av hele sesongen. Baguettene toppes gjerne med rabarbrachutney – hjemmelaget selvfølgelig.

Kakefatene fylles også fra eget kjøkken.

- I tillegg til vafler serverer jeg skikkelige gammeltante-kaker, ler kafevertinnen, og viser til kakedisken.

Gulrotkake, trøffelkake, suksessterte og Titran-kake står og frister fra hvert sitt fat.

- Jeg har fått lov til å kalle den Titran-kake. Det er en mørdeigskake med sviske eller rabarbrafyll, forteller hun som denne dagen kan tilby begge variantene.

Litterært påfyll

I tillegg til å innta hjemmebakte kaker finnes også muligheten for litterært påfyll. Bakerst i lokalene, som nærmest kan beskrives som et levende museum, har hun innredet med noen enkle bokhyller fulle av bøker. Litt lavere har hun plassert kasser med lektyre for den yngre garde. Donald-blader og andre tegneserier innbyr til en hyggelig lesestund for barna, og kanskje en roligere kaffestund for de voksne.

- Og folk må gjerne låne med seg bøker hjem. Bøkene er jo til for å leses!

Bladene i tegneseriekassa er godt lest, og her behøves påfyll mener Kjersti.

- Jeg har noen unge gjester som har lest alle bladene flere ganger. Om noen har tegneserier de ikke trenger lenger så blir vi glade for de her, oppfordrer Kjersti.

Kjersti ønsket å skape et lokalt treffsted, og det synes hun å ha lyktes i. En kafé med lokal sjarm og atmosfære hvor alle ser ut til å trives. Og hvor alle blir ønsket like hjertelig velkommen.