Emmy Egidius (1929-1989) er et ukjent navn for de fleste. Med unntak av at hun er nevnt, og framhevet, i en del fagartikler om fiskesykdommer, og særlig når det gjelder sykdommer knyttet til fiskeoppdrett. Men denne kvinnen, som forsket i et mannsdominert miljø, fikk stor betydning for oppdrett av ikke minst laks, også her hos oss.

Emmy ble født i Nederland i 1929, og kom sammen med sine foreldre og fire søstre til Norge i 1936.

- Som en av to kvinner tok hun realartium i Bærum i 1948, før hun begynte å studere mikrobiologi. Mastergraden tok hun i 1957. Hun forsket blant annet på hummersykdommer, før hun fikk barn, og ble med mannen til utlandet, forteller datteren Nanna.

Etterkommere av Emmy Egidius, sammen med Frøya historielag. Fra venstre: Emmy Egidius Austvik, Guttorm Reppe, Ole Håkon Karlsen, Hans Ulrik Hammer, Anne Grønvik, Nanna Egidius, Ole Gunnar Austvik og Petter Pettersen.

Tilbake i Norge begynte hun på Havforskningsinstituttet rundt 1970, hvor hun ble den første kvinnelige vitenskaplige ansatte.

- Hun ble nok ikke like godt mottatt overalt, særlig ikke i det akademiske miljøet. Ute i felt derimot, var det lite problemer med at hun var kvinne, sier datteren Nanna  med et smil.

Vaksine mot fryktet laksesykdom

Nanna Egidius forteller at det opprinnelig var vill fisk og sykdom på hummer moren Emmy forsket på, men at hun var åpen for forskning på sykdommer blant oppdrettsfisk.

Dette forskningsarbeidet satte spor etter seg. Med Emmy Egidius i spissen klarte forskerne ved Havforskningsinstituttet i samarbeid med forskermiljøet i Tromsø å utvikle en vaksine mot kaldtvannsvibriose, den gang kalt hitrasyken. Vaksinen er fortsatt i bruk. Havforskningsinstituttet, fremdeles med Emmy i første rekke, var også først ute med en effektiv behandling mot lakselus.

Nanna Egidius og datteren Emmy Egidius Austvik foran maleriet av mor og mormor Emmy Egidius. Det var Emmy som avduket maleriet av mormoren med samme navn.

Turene til Frøya ble flere for den dyktige forskeren. Guttorm Reppe i Frøya historielag husker både den døde laksen og møtene med Emmy.

Laksekirkegård

- Det var så mye død laks at det ble opprettet laksekirkegård på Uttian. Der ble dødlaksen lagt i hauger, og dekket med kalk. Men det var ikke rart laksen døde. Vi fôret med smittebefengt sei, og spredte på den måten sykdommen til alle anleggene. Og så brukte vi opp alt av antibiotika i trøndelag, i håp om at laksen ble frisk av sei blandet med medisiner. Problemet var bare at den syke fisken ikke spiste, sa Guttorm Reppe.

Guttorm Reppe og Anne Grønvik i Frøya historielag i samtale med Nanna Egidius og Emmy Egidius Austvik, henholdsvis datter og datterdatter av forskeren Emmy Egidius.

Han husket Emmy Egidius, både som et lynende intelligent, og et "likanes" menneske.

- Jeg brukte det jeg lærte av Emmy i undervisningen på Frøya videregående skole, sa Reppe.

Nå var han glad for at Emmy Egidius omsider skulle få den hederen hun fortjente.

- Starten i oppdrettsnæringa var ikke lett, og sykdom kunne ødelagt hele næringen. Emmy reddet oppdrettsnæringa, men jobben hun gjorde var lite påaktet. Derfor er jeg hjertens glad for denne dagen, sa Guttorm Reppe.

Krzysztof Zboralski underholdt de frammøtte, som ikke minst besto av foregangsmenn innen oppdrettsnæringa i øyregionen, med flere flotte musikalske stykker med sin cello.

Ei sårbar næring

Lederen i Frøya historielag var også glad for å kunne hedre den kvinnelige forskeren som sørget for at oppstarten av oppdrett, ikke samtidig ble slutten på oppdrettseventyret.

- Maleriet av Emmy Egidius, malt av Astri Reppe, og plaketten er en gave fra historielaget til Blått kompetansesenter. Dette skal minne oss om hvor sårbar næringa er, og hvor viktig det er å få bukt med fiskesykdommene, sa Anne Grønvik.

Ordfører Berit Flåmo syntes det var flott at historielaget hadde tatt initiativ til å finne fram den viktige kvinnelige forskeren Emmy Egidius, og gi henne heder for arbeidet hun gjorde for å bekjempe både lakselus og fiskesykdommer.

- Emmy satte spor etter seg, både som menneske og som forsker innen oppdrettsnæringa, sa Berit Flåmo.

Ordfører Berit Flåmo er glad for at Frøya historielag fikk formidlet historien om den kvinnelige forskeren som fikk så stor betydning for oppdrettsnæringa i øyregionen.

Mange fra oppdrettsnæringa

Det var Emmy Egidius sitt barnebarn med samme fornavn som mormoren, Emmy Egidius Austvik, som fikk æren av å avduke maleriet og plaketten. Etter avdukingen fikk forskerkvinnens datter Nanna tatt en grundig titt på maleriet.

- Hun har fremstilt mor på en flott måte. Hun har fått fram tilstedeværelsen, sier Nanna, som syntes det var stas at Astri Reppe hadde brukt morens favorittfarge blå, og at bakgrunnen på maleriet inneholdt masse mennesker og vibriosebakterier.

Under den høytidelige avdukingen på Blått kompetansesenter møtte det blant annet opp mange ansikter fra oppdrettsnæringas spede begynnelse. De var også kommet for å hedre forskeren Emmy Egidius, som gjorde at oppdrett ble ei næring for framtida, og ikke gikk dukken av sykdommer på 70- og 80-tallet.