Hitra-ordfører Ole Laurits Haugen viser til en uttalelse gjennom Nettverk Fjord og Kystkommuner (NFKK), hvor han selv er leder, når lokalavisa ber om en kommentar til gårsdagens varsel fra departementet om mulig store inntekter til Hitra fra havbruksfondet. I går fortalte statssekretær Roy Angelvik i Nærings- og fiskeridepartementet til lokalavisa Hitra-Frøya om beregningene som er gjort for utbetaling fra havbruksfondet. Dersom alle de varslede nye konsesjonene blir solgt gjennom vinteren, kan det gi formidable 73 millioner kroner i utbetaling til Frøya og 45 millioner kroner til Hitra gjennom det neste året.

- Det er selvsagt positivt om Havbruksfondet får inntekter gjennom den veksten regjeringen planlegger for, men det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til denne veksten i årene framover - når den kommer og hvor stor den blir. I tillegg er det naturlig nok også stor usikkerhet knyttet til hvilken pris en kan forvente på nye konsesjoner og utvidede produksjonsrettigheter, heter det i uttalelsen, som er signert av over 40 kommuner.

Hitras budsjettprosess denne høsten viser at kommunen har betydelige utfordringer foran neste år. Rådmannen ble nylig bedt om å begynne kutting i budsjettet og bremse investeringstakten.

På spørsmål fra lokalavisa om han tør bruke av de havbruksmillionene statssekretær Angelvik varslet i går, svarer Haugen i dag:

- Nei, ikke så langt, men vi får se hva som er mulig å oppnå før stortinget vedtar budsjettet.

NFKK ber fortsatt om at Stortinget innfører det som er blitt omtalt som en arealavgift eller eksportavgift på fisk. Dette har regjeringa avvist og kaller umulig med tanke på norske forpliktelser i internasjonale handelsavtaler.

Nedenfor er hele uttalelsen fra NFKK, som denne uka har vært samlet til høstkonferanse der mer enn 40 kommuner og ordførere deltok:

Uttalelsen:

Nettverk Fjord og Kystkommuner (NFKK) ber om at Stortinget gjennom arbeidet med statsbudsjettet oppfyller sitt vedtak fra juni i år, og dermed sikrer varige og stabile inntekter til vertskommunene for oppdrettsnæringen.

NFKK, som er samlet til høstmøte, registrerer at regjeringen har sendt på høring et utkast til forskrift om kapasitetsøkning i oppdrettsnæringen i 2018 gjennom vekst i eksisterende konsesjoner og gjennom tildeling av helt nye konsesjoner. NFKK er kjent med at regjeringen i sitt framlegg legger opp til en vekst på ca 3%, og som gjennom høy prising kan gi gode inntekter til det Havbruksfondet som NFKK, sammen med Sjømat Norge, fikk kjempet gjennom i Stortinget i 2015. Havbruksfondet har hittil blitt tilført ubetydelige inntekter, og dermed har vertskommunene heller ikke fått noen glede av overføringer fra fondet, slik tanken og intensjonen var.

NFKK støtter visjonen om en betydelig, balansert og bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen i årene framover. Norge trenger flere nye store næringer som kan gi verdiskaping, sysselsetting og eksportinntekter. Havbruk har et enormt potensial. Det er i nasjonens interesse at dette potensialet utnyttes.

Alle er enige om at den største knapphetsfaktoren for å utløse den betydelige veksten alle ønsker, er tilgjengelig og egnet areal. Norges viktigste vekstnæring de neste tiårene er avhengig av at kystkommunene legger til rette for havbruk, både gjennom oppdrett av laksefisk slik vi kjenner det i dag, og gjennom en rekke andre nye marine næringer som betinger dyrking og høsting i kyst- og fjordområdene.

I tillegg er det svært viktig at kommunene er istand til og motivert til å ta vare på havet og kysten som vårt fremste matfat. Det betyr at kommunene vil være den helt nødvendige førstelinjetjenesten for å bekjempe den marine forsøplingen langs kysten. Til det trengs det selvsagt både menneskelige og finansielle ressurser.

Kommunene må med andre ord være med på laget og ha insentiver for å legge til rette for bærekraft, vekst og utvikling. Skal vi lykkes med det, må innbyggerne i kystkommunene også oppleve at de får ta del i verdiskapingen. De må oppleve det som rettferdig, ved at den som tilrettelegger for virksomheten, båndlegger store arealer og avstår sine naturressurser, også får en rimelig kompensasjon for ulempene og fortrengingen av annen bruk som det medfører.

Det er selvsagt positivt om Havbruksfondet får inntekter gjennom den veksten regjeringen planlegger for, men det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til denne veksten i årene framover - når den kommer og hvor stor den blir. I tillegg er det naturlig nok også stor usikkerhet knyttet til hvilken pris en kan forvente på nye konsesjoner og utvidede produksjonsrettigheter.

Det var denne usikkerheten Stortinget ville fjerne da det før ferien ba regjeringen sette i gang et arbeid med å utrede en avgift per kilo eksportert ubearbeidet fisk, og da slik at dette skulle gi en stabil og forutsigbar årlig inntekt til kommunene med virkning fra 1. juli 2018. NFKK har registrert at regjeringen i forslaget til statsbudsjett utviser liten vilje til å innføre en slik avgift, og har dermed ikke imøtekommet stortingets vedtak og intensjon. NFKK setter nå sin lit til at de partiene på Stortinget som gjennom vedtaket før ferien vedtok å tilgodese kommunene med en andel av verdiskapningen fra arealer de stiller til disposisjon, fortsatt står ved dette prinsippet. Det er helt nødvendig for å sikre forankring i kystkommunene for den framtidige veksten alle ønsker seg og for å skape ringvirkninger som kommer hele storsamfunnet til gode. Det må kort og godt bli slik at befolkningen i kystkommunene opplever større rettferdighet - det må oppleves at en rettferdig andel av verdiskapingen blir liggende igjen i lokalsamfunnene.

NFKK ber i denne forbindelse Stortinget sørge for at kommunene tilføres slike inntekter, både gjennom den planlagte veksten i havbruksfondet, og ved å oppfylle intensjonene med vedtaket i juni i år.

Den usikkerheten som fortsatt er knyttet til bærekraftig vekst, og dermed usikkerheten om framtidige inntekter til fondet, må fjernes, og det finnes flere mekanismer som kan ivareta dette behovet, i tråd med det et flertall på Stortinget har programfestet. En produksjonsavgift kan så absolutt være en slik mekanisme. Den modellen som NFKK har fått utredet viser i så måte en god og enkel løsning på dette, og den imøtekommer Stortingets uttrykte vilje gjennom vedtaket i juni i år.