Da lysene slukket etter den gedigne Kaizer-konserten på Siholmen i august i fjor, hadde festival-ledelsen allerede sine tanker inn mot det som skal komme. Den sjuende festivalen i rekka var over, den åttende kommer denne sommeren. Men Frøyafestivalen har lagt en treårsplan som strekker seg fram til tiårsjubileet i 2016. Det skal etter planen bli en fest som topper alt som hittil er vist.

- På tiårsjubileet må vi skjele litt til det vi har oppnådd gjennom ti år, en slags ”best of” der vi prøver å samle alle dem vi har kalt headlinere gjennom de ti åra, avslører festivalsjef Hallbjørn Stenhaug.

Stein på stein

Men før man kommer så langt skal det bygges lag på lag med forbedringer. Dette er nøye planlagt i treårsplanen, som omhandler både det kunstneriske, festivalområdet, serveringen og logistikken.

- Det er overordnet at vi etter ti år må klare å understreke enda kraftigere at vi er en regional festival. At vi er en begivenhet ikke bare for frøyværinger, sier Stenhaug og tenker store trønderske, midtnorske tanker.

- Vi skal være en stor regional kulturbegivenhet, sier han. Intet mindre.

Vil ta ibruk kulturhuset

Denne vinteren har festivalen, som sedvanlig, sluppet nyheter om store, nasjonale navn. Til årets festival kommer Di Derre, Bjørn Eidsvåg og Karpe Diem. Blant mange andre som festivalen fortsatt holder hemmelig.

Men 2014 er jo første trinn i treårsplanen, som omhandler flere momenter; Ett av dem er å utvikle området, både fysisk og konseptuelt. Det startet på Siholmen. For to år siden ble festivalen utviklet til å innbefatte kirkekonsert i Sletta. Og i år, når det store kulturhuset står ferdig på Sistranda, skal det trolig bli frøyafestivalkonsert her også.

- Det  kan hende at vi allerede i år kommer til å bruke å bruke kulturhuset til konsert, selv om det ikke er offisielt innviet når festivalen starter. Vi har fått klarsignal for det, sier Stenhaug.

Nye sjanger-muligheter

Å ta ibruk kulturhuset betyr at festivalen kan vokse seg litt større, og åpne muligheter for litt nye sjangre som passer bedre i et kulturhus enn i et utendørs festivalområde eller kirke.

- Kulturhuset skal ikke bli en erstatning for noe, men et tillegg. Kulturhuset gir oss muligheter rent kulturelt og sjangermessig å tilby andre ting enn vi gjorde i starten av festivalens historie. Kirkekonserten har en form som ikke har noe med det andre å gjøre. Det er også planen med kulturhuset, som skal gi oss ytterligere et format, sier festivalsjefen, og understreker at det dreier seg om musikk.

- Musikk, ja. Vi er en musikkfestival. Det er liten ulempe at kapasiteten i kulturhuset ligger på 350 seter. Det er helt på grensa til det som er greit. Helst skulle det vært 500-600 for å få et rimelig høyt nivå på artistene. Men også vi skjønner at man ikke kan dimensjonere kulturhuset ut fra at Frøyafestivalen skal bruke det en gang i året. Men størrelsen legger litt begrensninger  på oss, sier han.

Asfalterer plassen

Også når det gjelder de fysiske fasilitetene på Siholmen vil det fra i sommer merket vesentlige forbedringer. Toalett-forholdene skal bli enda bedre enn i fjor. Og ifølge Stenhaug vil grunneier Helge Gåsø asfaltere en del av festivalplassen, først og fremst mellom storscenen og hovedteltet.

- Skulle vi være uheldige og for engangs skyld få dårlig vær, så vil asfalt hjelpe å holde det renere. Asfalt vil uansett også gjøre det lettere å holde området rent, da kan vi bruke feiemaskin framfor kost og fingre. Ryddighet har alltid vært veldig viktig for oss, sånn at publikum ikke går og tramper i ølglass og sigarettsneiper.  Det har publikum skjønt, for de er flinke til å hjelpe oss, sier han.

Festivalsjefen er godt fornøyd med at han har en meget trofast medarbeiderstab. Ifølge Stenhaug har 80 prosent av de frivillige vært medalle årene.

- Og de 16 avdelingslederne vi har har alle meddelt meg at de er med framover. I årene framover håper vi også at flere hitterværinger melder seg som frivillige, sier han.

Mer kapasitet i mat-teltet

En del av utviklingskonseptet for festivalen er også å utvide mat-teltet.

- Vi trenger større kapasitet, vi er helt på grensa for å unngå kø med det publikumstall vi hadde i fjor. Vi bygger også et nytt bar-opplegg som gjøre det enda bedre og mer effektivt, sier Stenhaug.

Økonomien i festivalen er enda et bein Stenhaug forsøker å gjøre enda sterkere. Som han har uttalt i lokalavisa tidligere, så er prisnivået blant de beste artistene hevet seg betrakelig de siste fire-fem årene.

Sponsorene i boks

- Det er risikosport dette her, men det er litt gi og ta i forhandlingene. Hvis bare artistene eller bare festivalen skal sitte igjen med penger, så slutter det seg jo selv. Det er viktig for oss at artistene drar fra Frøya og er tilfreds med opplegget og med honoraret. Uten støtte fra kommune, fylke og næringsliv hadde det ikke vært mulig å arrangere en festival på dette nivået her ute. Det er ganske unikt at alle bedrifter stiller opp. Vi har ferdigforhandlet avtaler med nesten samtlige sponsorer helt fram mot jubileet. Da kan man planlegge litt lenger, og ta artister som ikke nødvendigvis tjener inn pengene første året, men som gir grunnlag for videre vekst, sier han.

Vil dra flere utenbygds fra

Stenhaug sier han er veldig fornøyd med oppslutning fra publikum på Frøya og Hitra. Veksten må komme utenfra, fra andre steder i Trøndelag. For eksempel ved at man tilrettelegger enda bedre for bobiler og båter

- Jeg er veldig fornøyd med at både Hotell Frøya og Dolmsundet hotell har oppgradert og utvidet. Og bobilcampen regner jeg med at blir et enda større opplegg i år. Det er også et potensial i båtfolket. Men det er ikke så enkelt; Det har vist seg at å reise i båt til Frøya er  litt utenfor komfortsonen til mange. Det virker som kanskje Knarrlagsundet er så langt ut man normalt vil gå på båttur. Men vi jobber for å flytte grensa. Har man først kommet ut til Frøyafestivalen, kommer båtturistene igjen år etter år. Det har vi flere eksempler på, sier Stenhaug.