Det så en god stund ut til at fjorårets Frøyafestival skulle bli den siste. Ikke først og fremst fordi det var usikkerhet omkring HVOR på Sistranda neste festival skulle lokaliseres, men etter 10 hektiske år var det det naturlig for arrangøren å spørre seg selv:
Er dette et konsept det er vel verdt å bruke tid, energi og penger på?
Mener sponsorene fra næringslivet, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Frøya kommune det er verdt pengene fortsatt å støtte festivalen?
Ønsker publikum - og da spesielt publikum på Frøya og i regionen - at festivalen bør fortsette?
Er det mulig for festivalen å leve med det strenge kontrollregimet fra skjenkekontrollen sin side?
Er det mulig for festivalen å leve med de skjerpede kravene fra politiets side med hensyn til kontroll og sikkerhet?
Ettersom det ble festival i 2017, så ble det etter hvert avklart at det ble et JA på alle de fem spørsmålene. Ikke et høyt rungende JA på alle spørsmål, men i alle fall et JA til å forsøke en ellevte gang. Og det hjalp selvsagt godt at eieren av Siholmen virkelig la til rette fysisk for at festivalen fortsatt kunne være der.
Til spørsmål 1:
Vi regner vel ikke med at alle tror oss når vi sier at den eneste som IKKE tjener penger på Frøyafestivalen, er arrangøren. Reviderte regnskap fra alle årene viser at festivalen i 7 av årene har gått med underskudd, helt opp til 200.000. Det er ikke et mål at festivalen skal gå med overskudd, men at det hele balanserer. I år var det et budsjett på over 3 mill., og det skal godt gjøres å komme i balanse. Ringvirkningene er imidlertid gode for lokalt næringsliv, transportnæringen, utleiere av scene m.m.
Til spørsmål 2:
Alle tidligere sponsorer ble med også i 2017 i tillegg til minst en ny sponsor. Og Frøya kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune var med som tidligere år.
Les flere meninger på våre debattsider hitra-frøya.no/meninger
Til spørsmål 3:
Tilbakemeldingene fra publikum er nærmest unisont positive, også etter årets festival. Men som tidligere år, så dukker det opp synspunkter på sosiale medier fra noen som ikke er fornøyd med artistrekka, som stiller spørsmål om dette er en familiefestival, som mener det er uhørt at barn har adgang sent på kvelden m.m.
En gjennomgang av artistrekka for de 11 årene festivalen er arrangert, viser at vi har hatt i underkant av 150 konserter med ca. 130 ulike artister fra 12 nasjoner.: Norge, Danmark, England, Bulgaria, Østerrike, Jamaica, Skottland, Irland, USA, Nederland, Ungarn og Sverige. Det lyttes til publikums tilbakemeldinger og det engasjeres artister som er etterspurt, innenfor rimelighetens grenser. Det er ikke mulig å engasjere artister i millionklassen, men vi har hatt og har mange i hundretusen-klassen. Av de 130 forskjellige artistnavnene, er det 14 lokale/regionale.
I år mener vi å registrere at andelen publikum fra Frøya og Hitra var mindre enn tidligere. Det kan selvsagt ha med artistrekka å gjøre, men også at det har vært mange konserter allerede i regionen i sommer med populære artister, spesielt på Hitra. Og mens bussen hjem til Hitra i fjor var mer en full, var den i år knapt halvfull.
Til spørsmål 4:
I 2016 fikk festivalen til sammen så mange prikker av skjenkekontrollen/hovedutvalg for forvaltning, at det brenner et blått lys. Og når skjenkekontrollen er til stede 2-3 timer på jakt etter brudd på bestemmelsene, da lever festivalen farlig. Det er selvsagt mulig – i et mylder av 2000 mennesker – å lure vaktene, om en går inn for det. Vår reaksjon – når slikt oppdages – er bortvisning fra festivalområdet. Det var i år skjerpet oppmerksomhet omkring gruppen under 18 år, som IKKE har anledning til å kjøpe alkoholholdig drikke og som heller ikke skal kunne få drikke fra de som er over 18 år. Foreldre kan heller ikke kjøpe alkohol for egne barn under 18 år. Det er brudd på norsk lov.
Vi hadde i år 5 polititjenestemenn til stede, 8 profesjonelle vakter/vektere og en egen styrke av frivillige på 12 personer. I tillegg har alle 150 frivillige pålegg om å ha øyne i nakken for brudd på bestemmelser og varsle de profesjonelle vaktene om mistanker. Vi har en fantastisk skjenkebestyrer i Anne Grethe Aune, som setter sin ære i at bestemmelser overholdes, og som var svært skuffet etter fjoråret. Da var det positive kommentarer fra kontrollen underveis, men rapporten var drepende i den forstand at vi fikk 8 prikker fordi en ungdom på 16 år ble tatt med et glass øl som han IKKE hadde kjøpt selv, men som andre hadde kjøpt for han. Videre fikk vi 2 prikker for at det ble observert person som var tydelig beruset.
Så vil noen spørre: Er det ikke mulig å arrangere festival uten salg av alkoholholdig drikke? Nei – om vi stikker fingeren i jorda - faktisk ikke. Men vi prøver hele tiden å få frem at det er en festival og ikke en fest. Men Øl og vin er lovlige nytelsesmidler. Og 99 % av publikum evner å nyte et glass øl eller tre mens de lytter til musikk i selskap med likesinnede.
Det er ikke festivalens oppgave å overta foreldrenes ansvar for egne mindreårige. Og det er et fåtall små barn til stede på de sene kveldstimer. Og ingen uten at foreldrene også er der. De fleste tar med sine små hjem til vanlig helge-leggetid. Og så må vi faktisk si: Det finnes vel knapt et tryggere sted for tenåringer på sene kveldstimer enn innenfor festivalområdet, jfr. det antall politi, vektere m.fl. som overvåker det hele. Da er vi kanskje mer bekymret for nærområdene til festivalområdet, spesielt etter mørkets frembrudd. Og de av oss som var med og arrangerte offentlige fester på 60-70-80-tallet med 200-300 til stede, vet at det ofte skjedde like mange uønskede hendelser der som under festivalen på Siholmen med flere tusen til stede. Og så vet vi at mange foreldre har opplevd marerittet det er å få en tenåring hjem overstadig beruset etter privat-fester. Ungdom eksperimenterer, det har de alltid gjort. Og vi må ha øynene åpne for at også Frøyafestivalen kan være en arena i så måte. For mange er festivalen årets høydepunkt som det bygger seg opp forventninger til. Da hender det at ting kan gå skeis.
Spørsmål 5:
Festivalen har god dialog med politiet – både FØR, UNDER og ETTER festivalen. I år hadde vi fått utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse som dannet grunnlaget for en beredskapsplan. Vi fikk innvilget 30-sone forbi Siholmen begge dager. Det er faktisk heller ikke gratis (?), noe slettes ikke politi og vektere er. Og politiets faktura må betales FØR festivalen. Samlet bruker vi i år i underkant av 200.000 på politi/vektere.
På vei hjem lørdag natt etter å ha loset festivaldeltakere inn på riktig buss og etter å ha hatt et kort evalueringsmøte med vekterne, prata undertegnede og ny vaktsjef for året – Ansgar Antonsen- om våre inntrykk fra festivalen. Vi mente vi hadde god grunn til å være fornøyde. Ansgar kunne dessuten fortelle om utallige mange gode klemmer fra tidligere elever, som syntes det var hyggelig å møte gammellæreren på festival, selv om han bar gul vest og var aktsom i blikket. Og her er vi ved noe av det hyggeligste ved Frøyafestivalen: Folk som treffes etter mange år og som kan mimre om både det ene og det andre. Mellom oss bar vi en søppelsekk, for det vanker litt søppel langs gangveien etter en festivalnatt. Men ettersom vi begge er passert de 70, var det en lidelse å bøye seg ned etter utallige timer på hard asfalt. Så neste år tar vi kanskje med oss ei klype på stang, for det skal Frøyafestivalen i alle fall ha: Det er ingen som slår oss på renhold!
Jan Otto, medieansvarlig