I håp om å få inn penger til klassetur, arrangerte i 2004 fem elever i 10. klasse ved Sistranda skole visning av egenprodusert film.
Det var 10. klassingene Øyvind Riiber Bremnes, Erling T. Langøygjelten, Tommy Bakken, Svein Lasse Holm og Leif Jone Huse Strømø som hadde samarbeidet om å lage filmen, som besto av en masse forskjellige klipp. Den startet med ei historie om en lokal famile ved etternavn Slettabakken og deres daglige gjøremål først på 1900-tallet. Guttene spilte selv de ulike rollene.
Deretter fikk et fåtallig publikum sett mange elleville stunts både til lands og til vanns. Rulling i tønne, sykling mot stikkende sitkagran, og hopp og sprett, med ulikt utfall.
- Nei til sirupsferge
Dette kunne vi lese om filmen i lokalavisa i mai 2004:
Av filmsnuttene så vi at ikke alt så spesielt godt ut. De skjøt på seg selv og hverandre på kloss hold med softgun-kuler, uten at det så særlig «soft» ut. Å bli dratt på et brett etter båt når sjøtemperaturen var på bare fire plussgrader, så heller ikke spesielt behagelig ut. Ellers var det mye kinaputtsmell, hvor ulike gjenstander ble sprengt i lufta. Men alle guttene så ut til å komme nokså helskinnet gjennom opptakene.
– Men hvordan har de kommet på å lage film?
– Vi begynte så smått å filme hjemme hos Erling i fjor sommer, og så har vi hatt film som valgfag på skolen. Etterhvert kom vi på at vi kunne sette det sammen til en film som alle kunne få se. Håpet var å tjene inn penger til skoleturen vår, forteller Leif Jone Huse Strømø.
Under tyve personer møtte opp på filmvisningen, flesteparten av dem var guttenes foreldre og søsken. To fra paralellklassen var også der, ellers glimret folk med sitt fravær.
– Vi har kanskje ikke reklamert nok, og så kræsjet det med sirkus. Men filmen vår er jo en form for sirkus det også… Vi synes klassekameratene våre kunne møtt opp, slik at de også hadde bidratt med bilettpenger.
Hele klassen skal jo nyte godt av inntektene fra dette. Men kanskje skal vi prøve å vise filmen en gang til.
– Det så ut til at dere hadde det artig under filmopptakene…
– Ja, vi ble nødt til å legge på musikk for å få bort all latteren, sa guttene i 2004.