- Frøyfart pluss hurtiggående ferge blir for dyrt.
- Frøyfart alene vil ikke vil kunne betjene sommertrafikken i øyrekka i åra som kommer.
- Å bytte ut Frøyfart med en hurtiggående ferge vil heller ikke dekke behovet, og man vil ikke være i stand til å gi Froan et like godt tilbud som i dag.
- En hurtiggående ferge vil ikke tilfredstille de behovene næringslivet har skissert.
- Hurtiggående ferge på helgelandskysten betjener samfunn som er mye mindre enn Mausund/Sula.
- Konvensjonell ferge til Dyrøya sammen med Frøyfart-rute til Sistranda gir en større fleksibilitet enn man har i dag.
- Man må regne med at Frøyfart ikke vil gå like mange turer som i dag, etter at ferga har kommet i drift.
- Det blir ikke parallellkjøring med ferge og Frøyfart. Frøyfart skal gå på tider når det ikke går ferge, og omvendt.
- Buss skal korrespondere med enkelte fergeanløp til Dyrøya, mens fotgjengere må satse på kameratkjøring ved andre anløp.
Dette var i korte trekk svarene Fosen trafikklag og fylkeskommunenes representanter ga til de mange som hadde møtt opp på folkemøtet i Mausund i mai 2004.
Her er det som sto å lese i lokalavisa Hitra-Frøya etter møtet:
Mens tilhengerne av den vedtatte løsninga så på dette som god informasjon, og en bekreftelse på at man nå må jobbe videre for å få finansieringen i boks, var den andre fløyen langt mindre fornøyd.
MØTTE OPP MED PLAKATER
Bortimot 150 mennesker møtte opp til folkemøtet om ferga i idrettshuset på Mausund. Arbeidsgruppa for anløpssted Sistranda hadde trykket opp plakater som ble delt ut til meningsfeller. «Ja til hurtigferge Sistranda» og «Nei til sirupsferge Dyrøya» var budskapet. En stor del av forsamlingen sørget for å vise fram disse for å synligggjøre motstanden mot den løsningen som ligger på bordet.
Det ble blant annet stilt spørsmål rundt trafikkprognosene. Fosen trafikklag regner med å frakte 20.000 biler i året når fergeforbindelsen er i drift.
- Det legges opp til en bilisme som øyene ikke tåler. Næringslivet som vil satse på turisme sager over den greina man sitter på. Med en slik bilisme ødelegger man det man skal leve av, sa Hans Jakob Krogvold fra arbeidsgruppa for anløpssted Sistranda.
Flere tok fagprøve
– DYREST I LANDET PÅ FRAKT
Men også tilhengerne av den vedtatte løsningen hadde mobilisert til møtet. Egil Berge var blant dem som appellerte til at man skulle slutte opp om tobåtsløsninga.
- Som næringsdrivende vet jeg litt om hva det koster å få fraktet noe til og fra øyrekka. Vi er et av de dyreste distriktene i landet. Med ferga på plass vil mye bli lettere for oss. Og jeg kan ikke se hva som er problemet. De som vil til Sistranda, skal få det, og de som vil ha ferge, får det, sa Berge.
IKKE AKTUELT Å SNU
Lederen for samferdselskomiteen i fylket, Ola Huke (SV), merket seg motstanden mot løsninga, men mente likevel at fergeløsninga hadde så mange positive aspekter at han ikke hadde tenkt å skifte syn i fergesaken.
- Dette er et område med lite næringsutvikling, men med store ressurser. Derfor må vi legge til rette, sa Huke.
Han hevdet at det skulle være mulig å justere rutene slik at man fortsatt fikk at bra direktetilbud til Sistranda.
– Tror jeg sjokkerer bestemor