Det var Paal Bommen, hans kone Birgit Louise Rønningen og venneparet Arne og Kari Røraas som fikk dokumentert det svært sjeldne besøket. Alle er til vanlig bosatt i Kongsberg, men Paal har hatt feriehus på Sula siden 1972. Han har aldri sett noe slikt tidligere.
Observasjonen ble gjort i begynnelsen av august ved Dallskjæret nært ferjeleiet på Lomsøya.
Trodde det var tare
- Vi så først noe lysbrunt i vannet på ei sandgrunne omtrent 100 meter unna og trodde først det var noe tare, men da vi nærmet oss kom det noe opp av vannet som pustet tungt. Da begynte vi å ane at det var en hvalross, forteller Paal Bommen.
Hvalrossen dukket og var borte i omkring ti minutter. Så kom den opp igjen omtrent på samme sted og pustet tungt før den igjen dukket.
Ble skremt
- Vi kjørte da inn på grunna på omkring 3 - 5 meter og slo av motoren. Plutselig kom den opp ved siden av båten ca 5 meter unna. Birgit satt nærmest og ble veldig forskrekket fordi den laget så mye lyd. Vi så da detaljene på huden blant annet den knudrete halsen. Like etter gikk den ned igjen, forteller Paal.
Etter ti minutter gjentok det hele seg og Paal fikk tatt noen bilder av hvalrossen før de lot den være. Opplevelsen ble en fin avslutning på Sula-ferien.
Ny Salmar-ansatt?
Sist sett på sekstitallet
For fiskerne på Sula er dette også et nytt syn. Edvin Paulsen sier at han kan kun minnes en observasjon da han var ungdom på seksittallet. En hvalross oppholdt seg da en dag på Langskjæret, nord for Sula. Heller ikke Roger Larsen ved Sula rorbuer og havhotell har hørt om liknende observasjoner fra sine gjestefiskere.
I Hitra Frøyas-arkiver er den siste registrerte hvalross-observasjonen fra 2011. Den gang var det Erling Nilsen fra Murvollan på Sør-Hitra som så hvalrossen dukke 10 - 15 ganger før den forsvant.
Nærmøte med hvalross
Ikke uvanlig
Det er ikke uvanlig at hvalrosser tar seg en tur langs norskekysten. Tore Haug ved Havforskningsinstituttet i Tromsø sier til Nrk at det har blitt observert hvalross i Bergen og Oslo-fjorden også. Til og med enda lenger ned i Europa, i Holland for eksempel.
– Vanligvis er hvalrossen et flokkdyr, men når de kommer på besøk til norskekysten er det er enkeltdyr som kommer, understreker Haug.
Årsaken til at hvalrossen trekker inn på land er rett og slett for å ta seg en middagshvil. Førstevalget ville vært å ta denne hvile i fjæra eller på et isflak, men langs kysten i Norge tar de noe som ligner. Det kan være kai, flytebrygge eller til og med en båt, sier Haug.
Fakta om hvalross
Hvalross kjennetegnes av sin enorme kropp og usedvanlig lange støttenner. De kan bli opp mot 40 år gamle.
Hanner kan veie mer enn 1.200 kg, mens hunnene kan veie mer enn 850 kg.
Stillehavshvalrossen er større enn atlanterhavshvalrossen, mens laptevhvalrossen er en mellomting.
Huden er tykk og spekklaget kan bli opp mot 15 cm tykt. Huden er vanligvis enten brun eller gulbrun i fargen og har spredt hårvekst. Hvalrosser har store framloffer, som i lengde kan utgjøre hele 25% av kroppslengden.
De store støttennene gir hvalrossen et formidabelt våpen. Det er kjent at hvalrosser kan knuse is på opp mot 20 cm tykkelse med disse støttennene, som også benyttes i slåsskamper og til å holde seg fast i isen når de sover. De er også et egnet redskap til å rote på bunnen med og til å komme seg opp på iskanten fra vannet.
Hvalrosser kruser rundt i vannet med en fart på ca. 7 km/t, men kan komme opp i en toppfart på hele 35 km/t.Kilde. Wikipedia