Adresseavisens anmelder av "Oda fra Havet", lar seg begeistre av spelet på Mausund.
– Etter å ha fulgt landsdelens suksessrike blanding av profesjonelle og amatører i alskens oppsetninger i en drøy mannsalder, må undertegnede gi Oda fra havet en spesialpris for overrumplende oppfinnsomhet, skriver anmelder Martin Nordvik.
Tragedie og kjærlighet på havet
Nordvik skriver videre at nøkkelpersoner har utvilsomt funnet melodien i et samarbeid som nå bare blomstrer.
- Dramaet vokser fram fra Vidar Oskarsons fortellinger fra Mausund på 1960- og 70-tallet, sannferdige og fantasifulle, skriver Adresseavisens anmeleder som gir spelet terningskast fem!
Hele anmeldelsen kan du lese i Adresseavisen.
Dette tar skikkelig av i Oda fra havet, hvor tittelfiguren er en heltinne man blir glad i, hvor handlingen får tilskuerne til å veksle mellom latter og gråt, hvor hendelsene ligger en generasjon tilbake i tid, men hvor budskapet absolutt peker fram mot våre dager. Slik blir Oda fra havet også en aktuell vekker, en påminnelse om felles ansvar for utviklingen videre.
Flere av sangnumrene i Oda fra havet er blinkskudd, stemningsfulle kommentarer som får oss til å godta at forestillingen også har perioder med overlesset dialog. Det er grenser for hva publikum kan ta inn over seg i løpet av et par timer, - selv om utspillene presenteres på sjarmerende vis. Både profesjonelle og amatører spiller for livet i en setting som på premieren fredag ble velsignet med perfekt lyssetting, blå himmel med dalende sol i vest, utmerket lyd inkludert indignert gnelling fra måsene som bare fikk statistroller.
Oda fra havet er en jordnær skikkelse, selv om livet i fiskebåten blir viktig for henne. Samtidig er dette et stykke som våger å spille på symbolikk, på myter og mystikk, elementer som preget livet for folk med nærkontakt til naturen. – Finnes det en mening med alt det vonde som rammer oss, sier fiskeren og ser opp mot kapellet, hvor bautasteinen har mange navn på havets ofre.
Applausen avbryter premierevisningen av Oda fra havet, gang på gang, musikerne, koret og skuespillerne føler at kontakten er god og våger enda mer. Fortelleren fører handlingen videre; det kan i noen oppsetninger være en nødløsning, men ikke her med Andor, som i Edvart Hægstads stillferdige og intense tolkning blir et solid ankerfeste.