Erik Ydse i Statens naturoppsyn (SNO) gjorde gjorde sammen med en kollega registeringer av spor etter kjøring i utmark på Hitra sist fredag og lørdag, etter anmodning fra Inge Dahlø, som er jaktoppsyn i Hitra utmarksråd. Ydse er seniorrådgiver og har fagansvar for motorferdsel i utmark i Sør-Trøndelag.

- Sporene avdekket omfattende bruk av spesielt ATV, noe som er å forvente med en så tett hjortebestand. Motorisert ferdsel i utmark er forbudt, men det finnes unntak fra forbudet. De fleste sporene er nok etter lovlig aktivitet – frakt av felt hjort. Men det er også flere observasjoner som tilsier umoralsk og uetisk aktivitet – og ulovlig, sier Ydse

Næring eller dispans

Han oppsummerer reglene for motorisert i utmark slik:

- Motorisert ferdsel er tillatt i blant annet nødvendig transport i jordbruks- og skogbruksnæring. Dette skal ivareta primærnæringenes interesser og behov for motorferdsel, men det er bare kjøring som er nødvendig i næringen som er tillatt. Skal virksomheten regnes som næring, må det dreie seg om reell næringsmessig virksomhet - virksomheten må ha et visst omfang og dokumentert inntektsmessig betydning. Når det gjelder jakt, fangst, fiske og bærsanking regnes ikke dette som næring i forbindelse med regelforståelsen. Dette gjelder selv om disse virksomheter drives som del av næringen og man har gode ekstrainntekter ved utleie av jaktrettigheter. Derimot er det tillatt å benytte motorkjøretøy i forbindelse med transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort. Det er altså bare transport av felt elg eller hjort som er tillatt, ikke transport av jegere mv. Dersom det er behov for transport av annet enn jaktutbyttet, må det søkes om tillatelse.

Kjøring skal unngå skade

- Kjøreskader vil som oftest oppstå der det kjøres så ofte at vegetasjonen ikke får fornyet seg, eller ferdselen av ulike årsaker fører til sårskader i vegetasjonsdekket. Motorferdselloven angir de krav som stilles til lovlig motorferdsel i utmark og vassdrag, nemlig at ferdselen skal foregå aktsomt og hensynsfullt. Bestemmelsen gjelder både for ferdsel som er direkte tillatt etter lov og forskrift og for ferdsel det gis dispensasjon for med hjemmel i lov og forskrift. Kravet til aktsom og hensynsfull ferdsel er stilt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Det innebærer at ferdselen ikke skal volde unødig skade på grunn, vegetasjon og dyreliv eller ulempe for andre, og for øvrig ikke unødig forstyrre eller forurense naturmiljøet.

Kjøring i verneområder

Kjøring i vernede områder krever særskilt tillatelse og aktsomhet. I Hitra kommune er det fire verneområder, alle er naturreservater som betraktes som den strengeste verneformen vi har. I dag foreligger det kun én tillatelse til motorisert ferdsel i forbindelse med jakt i ett reservat – Grytelva.

Men bilder fra satellitter avslører spor etter ATV inn i flere reservater og på steder det ikke er gitt tillatelse.

Biler med skytetårn og lys

SNO fant også flere av kjøretøyene som kan ha blitt brukt

- Tidvis observeres motorkjøretøy som er i bruk uten påsatt kjennemerke - alle motorvogner skal registreres. Det er observert biler som ser ut til å fungere som mobile jakttårn eller skyteplattformer hvor det er bygget skjul på bilens lastelem, og det er ATV'er som ikke har påsatt kjennemerker. Vegtrafikkloven regulerer registreringsplikten for kjøretøy. Viltloven setter vidtgående forbud mot å bruke motoriserte fremkomstmidler under jaktutøvelsen. Etter viltloven er det forbudt å bruke motorkjøretøy, luftfartøy eller motorfartøy til å lokalisere og forfølge vilt og til å avlede viltets oppmerksomhet fra jegeren. Det er videre forbudt å løse skudd fra fartøyet eller kjøretøyet. Dette er velkjent kunnskap for de fleste norske jegere.

Kjøring over myr setter dype spor.

- Noen av de uregistrerte kjøretøyene som er bygd som "mobile skytetårn" har ekstra lyskastere. Dette levner liten tvil om at de benyttes til ulovlig aktivitet. Å benytte motorkjøretøy til å lokalisere og til å avlede viltets oppmerksomhet fra jegeren er som nevnt ulovlig og velkjent kunnskap, men det er like velkjent i jegerkretser at bruk av kunstig lys i jaktøyemed er forbudt. Unntak fra bestemmelsen gjelder for åtejakt på rødrev når lyskilden er fast montert, ettersøk av påskutt hjortevilt eller ved avliving av vilt som er fanget levende i felle. Ved ettersøk har jegeren bevisbyrden for at påskytingen er lovlig. Jegeren skal varsle politi, jaktrettshaver og kommunen om bruken av kunstig lys før ettersøket tar til, sier Ydse.

- Så mye jaktutbytte er det ikke

Inge Dahlø er engasjert som jaktoppsyn av Hitra utmarksråd, og det ble i følge Dahlø i et av utmarksrådets møter etterlyst fra en av utmarkslagenes representant at Statens naturoppsyn burde bli engasjert for å kontrollere kjøring i utmark.

- Ingen tok til motmæle på det, og da oppfatter jeg det som at den som er engasjert som jaktoppsyn tar kontakt med SNO for å få gjennomført kontroll. Det har vi gjort i en første omgang nå. Det regner jeg med kommer til å gjenta seg, sier Dahlø.

Den tidligere lensmannen sier at han som privatperson har sett mye spor etter kjøretøy i marka. Han mener mye er lovlig, men at det går en grense.

- Den som bruker terrenget ser masse spor. Min oppfatning er at når det er felt et dyr i utmark så har man anledning til å kjøre inn og hente det ut. Men man har ikke anledning til å transportere seg selv eller andre jegere eller andre ting inn i marka, uten at man har tillatelse fra kommunen. Kjøring til og fra hytter er ikke tillatt.

- Hva er inntrykket ditt av ulovlig kjøring?

- Inntrykket mitt etter sporene jeg ser er at det er mye jaktutbytte å hente ut. Så mye jaktutbytte er det ikke. Når det er store nedkjørte veier og grøfter er det mer enn en enkelt tur innover for å hente ut et dyr, sier Dahlø