Knarrlagsund bru ble bygget i 1965. I 1991 ble det utført en tilstandskontroll, der det ble oppdaget korrosjon(rust) på armeringsjernet i betongen, som følge av salt.

Brukte sjøvann i betongen

I følge kontrollen har saltet mest sannsynlig kommet inn i betongen ved at det ble brukt sjøvann som blandevann.

Brua ble rehabilitert i 1997, og ble da malt med ledende belegg som ble tilført elektrisk strøm, såkalt katodisk beskyttelse, for å hindre rust. En slik beskyttelse kan øke levetiden til en bru med opp til 25 år.

I 2007 ble et rådgiverfirma leid inn av veivesenet for å kontrollere den katodiske beskyttelsen.

Rapporten konkluderer med at beskyttelsen fungerer, men det ble funnet punktskader med armeringskorrosjon, malingsflassing og korrosjonsutfellinger fordelt over hele brua.

Firmaet anbefaler at områdene med korrosjonsskader utbedres, ved at man meisler på baksiden av den korroderende armeringen, og reparerer med ny betong.

Behov for ny bru

Senere har spørsmålet om behov for ny bru kommet opp.

I 2013 skrev Statens vegvesen i rapporten ”Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet?” – at ” Fylkesvegbruene med størst registrert behov er Knarrlagsund bru, hvor det er behov for ny bru til om lag 70 mill. kroner. ”

I fylkeskommunens handlingpslan for 2014-17 er Knarrlagsund bru tatt inn, med et kostnadsestimat på 76 millioner kroner.

Fylkeskommunen har nå bestilt et forprosjekt på tiltak for Knarrlagsundbrua fra veivesenet.

Karin Bjørkhaug, leder i fylkeskommunens samferdselskomite venter nå på anbefalingene derfra.

- Vi har ikke fått endelig svar på hvilke tiltak veivesenet anbefaler. Hvis det ikke er mulig å forbedre brua, så kan det være aktuelt å bygge ny bru. I vurderingene våre vil også fremtidens trafikk, og Marine Harvest sin planlagte flytting til Jøstenøya telle med, sier Bjørkhaug.

- Finnes det penger til ny bru, når veivesenets anslag er 76 millioner kroner?

- Det er en solid utfordring, og det vil antagelig ikke skje noe med brua med en gang. Men det er viktig at det er fremkommelig på den strekningen. Når utredningen fra veivesenet kommer vet vi mer hva det vil koste. Så vil vi jobbe videre med prosjektet i revideringen av fylkeskommunenes handlingsprogram, sier Bjørkhaug.