Annlaug Haugmo (75) på Flatval sitter sjelden med hendene i fanget. Hun liker å ha noe å holde på med, og da er det helst et eller annet håndarbeid det går i. Om hun da ikke er ute og går tur med følgesvennen, hunden Easy.
Og når det gjelder håndarbeid er det noe som har med ull som gjelder, enten det kommer fra små kaniner, hunder eller sau, eller alt annet det går an å spinne garn av.
Strikkecruise i Vesterled
Den store interessen til Annlaug er altså ull og garn, og få dager etter lokalavisa Hitra-Frøya sin prat med Annlaug, la hun ut på "Strikkecruise i Vesterled", hvor åtte dager skulle fylles med faglig ull-innhold og besøk på blant annet Shetland og Færøyene. Noe som er midt i blinken for en langt over gjennomsnitts interesssert i garn og ull.
For Annlaugs drevne fingre tryller det meste av ull og pels om til jevnt og fint garn, som igjen strikkes til de flotteste sokker, jakker og gensere. Hun ser få begrensninger i hva som kan spinnes og strikkes av.
Moskusull fra Grønland
- Jeg har brukt ull fra angorakanin, pels fra shetland sheepdog og min nåværende phalene. Men phalenepelsen må jeg blande halvt om halvt med alpakkaull. Lama har jeg brukt, og moskuspels fra Grønland. Den kjøpte jeg via internett, gjennom ei på Island. Hun hadde ei venninne som bodde avsides til på Grønland, og hvor de hadde tillatelse til å skyte moskus til mat. Moskusulla jeg kjøpte var veldig dyr. Jeg har også prøvd flere sorter saueull, som fra villsau og den utrydningstruede grå trøndersauen. Nå venter jeg på brun og svart ull fra spælsau, smiler Annlaug.
Kjøper ull via internett
Annlaug er opprinnelig namdaling, og vokste opp med ei mor som var flink med all slags håndarbeid.
- Jeg kan ikke huske at hun spant, men det gjorde hun helt sikkert. Far var fangstmann, og hadde med moskusskinn hjem fra Grønland. Mor tok vare på ulla fra skinnet, og etter at ulla var blitt til garn, strikket hun jakker av det.
Selv skaffer Annlaug ull "all steder fra", ofte gjennom kontakter på internett. Hun liker å prøve det meste av pels og ull, og eksperimenterer med det hun kommer over.
Trives som frøyværing
Som nevnt vokste hun opp i Namdalen, der hun lærte spinning i ung alder. Til øyriket ble hun lokket i 1988. av frøyværingen Jostein Skarpnes.
- Det har jeg ikke angra på. Jeg har trivdes fra første stund, og gjør det fremdeles, nå tretti år etterpå.
Det var Jostein som monterte motor på den store kardemaskina Annlaug bruker for å karde ulla, slik at hun slapp å gjøre det for hånd. Når ulla er kardet spinner hun den til garn, som hun farger av det hun finner i naturen.
Kari - en moderne hundreåring
Nesten alt kan farges med
- Først "beiser" jeg garnet med alun, slik at det tar til seg fargen så godt som mulig. Fargene finner jeg i naturen, i planter, tang og mose. Nesten alt som er grønt kan farges med. I vår farget jeg med marikåpe, det ga en skikkelig fin sitrongul farge. Jeg leser meg fram til mye av det jeg bruker, men jeg eksperimenterer også en del, forteller Annlaug.
- Den store sorgen er at jeg ikke har ei stor jerngryte å farge i. Det skulle jeg gjerne hatt. Jerngryta ville gitt garnet finere farger.
Genser av villsaugarn
Hun innrømmer at det går mye i kjøpegarn også, og at hun strikker mye forskjellig. For noen år siden fikk hun i oppdrag av en frøyværing å strikke en skikkelig tykk og god genser av villsaugarn. Genseren skulle sendes til en mann i Canada.
- Villsauulla er ikke den enkleste å spinne, men jeg spant og strikket. Mottakeren ble veldig fornøyd, smiler Annlaug Haugmo.
"Æ sa: her utpå ska vi fløtt"
- Ull er så godt å holde på med
For to år siden mistet Annlaug samboeren Jostein.
- Da jeg ble alene måtte jeg ta opp en hobby, og det ble spinningen, og fargingen av garnet. Rokken hadde jeg stående, og ull er så godt å holde på med. Men jeg kan ikke sitte en hel dag og spinne eller strikke. Jeg lager mat, går tur, rydder, og strikker. Innimellom spinner jeg. Det er absolutt en fin hobby, og jeg har ull for flere år framover, sier Annlaug Haugmo.